Les også:

Problemet med slike forklaringer er implikasjonene av dem – eller mangel på sådanne: Dersom biologien kan forklare forskjeller i kvinner og menns valg – skal vi da slutte at kjønnsdelingen er naturlig, grei og at det ikke er noe mål å jevne den ut? Hvis vi ønsker endring, er det de samfunnsvitenskapelige, ikke de biologiske, forklaringene som kan hjelpe oss, siden det er samfunnet vi kan gjøre noe med.

Nettopp fordi kvinner og menn generelt uttrykker ulike interesser, verdier og idealer, er kjønnsdelingen problematisk. Forskning viser at kvinner ofte er mer idealistisk orientert. Ved valg av utdanning og yrke legger de i større grad vekt på å hjelpe andre og gjøre noe som er viktig for samfunn og miljø. Vitenskapelig og teknologisk utvikling representerer enorme drivkrefter i samfunnsutviklingen.

Kvinners kvaliteter

Når kvinners kvaliteter i liten grad er representert i dette, utfordrer det demokratiet, og det gir en verdimessig ubalansert utvikling. Vår tese er at vi med flere kvinner bak teknologiutviklingen ville sett mer bærekraftige løsninger.

Tilsvarende kunne vi med flere menn i helsesektoren sett gunstigere teknologiske ordninger og bedre tilbud.

Eia ser globale mønstre i vår forskning (jenter er mer interessert i helse, gutter mer interessert i teknologi) som støtte til biologiske forklaringer: På tvers av kulturer er interessene de samme. Det biologien imidlertid ikke kan forklare, er at kjønnsgapet blir større med økende grad av velferd.

Helse og miljø

Det finnes en rekke eksempler på hvordan samfunnsmessige endringer virker inn på jenter og gutters valg. Både lærer- og legeyrket har fått visket ut mønsteret av mannsdominans. Og det matematikktunge fysikkstudiet meteorologi har tradisjonelt vært dominert av gutter. Nå, med flere kvinner i værmeldingen på TV, er rekrutteringsmønsteret snudd på hodet.

Kvinner er generelt er mer opptatt av helse og miljø enn menn. En idé kan være å vise at teknologiutvikling handler om nettopp dette.