Da kalif al-Mansur i år 762 flyttet den Abbasidske hovedstad fra Damaskus til den nyetablerte hovedstaden, Bagdad, startet islams The Golden Age. Under særdeles strenge religiøse forhold, og riktignok i en meget brutal tid, la en serie med kalifer, og fra 1258 mongolen Huelga (Djengis Khans barnebarn) som konverterte til islam, til rette for og fremelsket en vitenskapelig utvikling som ofte bygget videre på gresk, hinduisk, kinesisk og persisk forskning.
The Golden Age var en epoke med en meget sofistikert kultur og med store og grensesprengende naturvitenskapelige oppdagelser og oppfinnelser som direkte og indirekte har hatt stor betydning for utviklingen av dagens vestlige sivilisasjon.
Spesielt fremtredende var utviklingen innen matematikk, kjemi, alkymi, kryptografi, astronomi, astrologi, automasjon, optikk og lys, vareforsikring, medisin og legevitenskap.
Det ble utviklet bankinstrumenter som bl.a. veksler, og ingeniørene utviklet teknologier som kunne brukes i vannmøller og kompliserte vanningssystemer. Deler av grunnlaget for aspekter ved den senere tids utvikling av forbrenningsmotoren og andre maskiner ble lagt.
Astronomi.
I 1259 bygget Hulegu et observatorium i Maragha (i dagens Iran). Her samlet han astronomer, ingeniører og andre vitenskapsmenn under ledelse av Nasir al-Din Tusi. Observatoriets astronomers teorier og oppdagelser kjenner vi igjen i Kopernikus sitt grunnleggende arbeid, hvilket tilsier at Kopernikus mest sannsynlig har kjent til deres forskning og benyttet det i sin grensesprengende konklusjon om at planetene beveger seg i baner rundt solen.
Under The Golden Age levde vesten i en tilnærmet skyggenes dal naturvitenskapelig sett.
Først etter at renessansen fikk fotfeste, og den katolske kirkens posisjon og makt var noe reduserte, og ikke minst etter at reformasjonen hadde befridd mange mennesker for angsten for å utfordre den katolske kirkes dogmer, kunne vestlige vitenskapsmenn noenlunde fritt stå frem med sitt tankegods og sine teorier.
Til og med så sent som i 1543 var Kopernikus sine tanker om solen og planetene derfor ansett som kjetterske.
Takk skyldig.
Det er grunn til å tro at deler av kunnskapen som ble utviklet i The Golden Age bidro til viktige oppdagelser og oppfinnelser av vestlige naturvitenskapsmenn fra og med rundt 1400-tallet. The Golden Age kan derfor sies å ha vært med på å legge noe av grunnlaget for utviklingen av vår vestlige sivilisasjon som dermed sannsynligvis er den islamske sivilisasjon i The Golden Age takk skyldig.
Kanskje kunne bedre kunnskap om, respekt for og erkjennelsen av det vi har arvet fra islams Golden Age, bidra til en mer balansert dialog og færre konflikter.
