Olav Gunnar Ballo etterlyser bedre personvern i sentrale helseregistre. Det er også Folkehelseinstituttets mål, og sikkerheten i Folkehelseinstituttets registre er i dag meget høy. Det er ikke riktig at forskere har fri tilgang til personopplysninger. Forskere får bare anonymiserte data.

Men forskning er ikke det viktigste formålet. Registrene skal brukes til å overvåke smittsomme sykdommer, stanse epidemier, hindre spedbarnsdød og sørge for god vaksinasjonsdekning. De har en rekke funksjoner som er viktige for helsetjenestene og for landets beredskap.

Og disse funksjonene kan ikke gjøres anonymt. Når en helsesøster skal vaksinere et barn, må hun kunne finne ut hvilke vaksiner barnet har fått før. Når vi skal legge inn rapporter fra leger om en pasient, og når vi skal sjekke om opplysningene som er lagret, er riktige, må vi vite hvilket navn vi skal lagre opplysningene på.

For å utvide bruken av intern kryptering av personopplysninger må vi gjøre store og krevende endringer i helseregistrene. Det arbeider vi med, men det vil beklageligvis ta tid, og vi kan ikke stenge registrene mens det skjer.

For 2010 er det bevilget midler til å investere i nye teknologiske løsninger som vil gjøre det mulig å utvide bruken av intern kryptering. Det vil styrke sikkerheten enda mer, men vi understreker at personvernet i registrene i høyeste grad ivaretas også med dagens løsninger.

GEIR STENE-LARSEN
direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt