Høyesterett avsa 18. februar dom i en barnefordelingssak. Resultatet ble at barnet skulle bo hos mor, at samvær skulle skje under tilsyn og at far ikke fikk foreldreansvar. Lagmannsretten kom i samme sak til at barnet skulle bo hos far og at far skulle ha foreldreansvar – altså det helt motsatte resultatet.

I en kommentar i Aftenposten 25. februar peker journalist Inge D. Hanssen på at avgjørelsen viser hvor vanskelig det er å spå utfallet i saker om barnefordeling. Videre peker han på det faktum at en kvinnelig dommer i tingretten ga mor medhold, mens tre mannlige dommere i lagmannsretten ga far medhold. Høyesterett, som ga mor medhold, var satt med fem kvinnelige dommere.

Vi håper at dette er en tilfeldighet.

Vi er ikke i posisjon til å vurdere om resultatet i saken er riktig eller feil. Vi reagerer imidlertid på Høyesteretts rettskildebruk og vurderinger i spørsmålet om foreldreansvar.

Barnets beste

Høyesterett sier at lovens utgangspunkt er at mor har foreldreansvaret når foreldrene ikke har bodd sammen, og at barnets beste er avgjørende ved vurderingen av om man skal fravike dette utgangspunktet.

Men så trekker Høyesterett frem et sitat fra en kommentar til barneloven hvor det uttales at det skal mye til for at faren skal vinne frem med sitt krav om foreldreansvar hvis det aldri har vært noe samliv mellom foreldrene. Dette er vi ikke enige i.

En annen oppfatning

Lovgiver har i de seneste forarbeidene til barneloven gitt klart uttrykk for en annen oppfatning av dagens rettstilstand. I NOU 2008:9 uttales det som argument mot å endre dagens lovtekst: «Dertil kommer at det er kurant for den far som ønsker å ta del i foreldreansvaret, å bli tildelt dette. Vedkommende må i praksis være uegnet til å inneha foreldreansvar for at retten skal kunne avskjære et slikt ønske.»

Motstrid

Departementet skriver om samme tema: «Det er imidlertid ikke nok at mor ønsker å ha foreldreansvaret alene dersom far går rettens vei for å få del i foreldreansvaret. Rettspraksis viser at det skal foreligge tungtveiende grunner til at far ikke får del i foreldreansvaret dersom han går til sak.»

Det ser altså ut til at det er motstrid mellom Høyesteretts og lovgivers oppfatning av hva som er gjeldende rett i dette spørsmålet. Hvem tar da feil?

Likestilling

Vi er bekymret for at denne dommen vil legge føringer for en rettsutvikling som er i strid med det både vi og lovgiver ønsker – nemlig likestilling mellom foreldrene i spørsmål om omsorg for barn.