Nav suger krefter

GJERTRUD EGGEN

FOTO: Hagen, Vemund

Arbeidsavklaringspenger. «Stortinget har bestemt at du skal sende meldekort til Nav hver 14. dag». Slik begynner Navs brev om arbeidsavklaringspenger. Jeg har til nå mottatt tidsbegrenset uførestønad og har vedtak om det frem til 2012. Den nye ordningen volder meg problemer, fører til stress og tapper meg for krefter. Og jeg spør meg hva som har vært Stortingets hensikt med denne bestemmelsen?

Ikke innkalt til møte

Er hensikten å styrke kontakten mellom Nav og den trygdede?

Dette er lite troverdig. Jeg har vært syk i seks år fordi jeg har ME (kronisk utmattelsessyndrom). Jeg har gått på sykepenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd. Jeg er aldri blitt kontaktet og innkalt til noe møte med Nav om min situasjon. Det er ingenting som tyder på at det blir noe mer kontakt nå heller, utover mekanisk innsending av meldekort.

Livet blir vanskeligere

Er hensikten å gjøre livet vanskeligere for syke mennesker?

Hensikten har vel ikke vært det, men slik blir realiteten. Som ME-pasient har jeg blant annet store problemer med hukommelse og konsentrasjon. Jeg har lært meg å unngå situasjoner hvor disse egenskapene utfordres, hvis ikke utløser det stress og jeg blir sykere. Akkurat dette skjer nå når dagen for å sende inn første meldekort nærmer seg. Jeg blir redd for at jeg skal glemme, at jeg skal gjøre feil, at jeg ikke har forstått alt riktig og hele systemet mitt er stresset. Jeg kan forberede meg med huskelapp, alarm på mobilen etc., likevel fjerner ikke det påkjenningen. Husker jeg å se på lappen? Vil jeg høre alarmen på mobilen?

Mer byråkrati

Er hensikten å skape mer byråkrati og mer arbeid for Nav?

Jeg tror ikke det, men det er helt åpenbart at dette må bli en konsekvens. Navs muligheter til å gi støtte og hjelp slik at vi kan bli friske og komme tilbake i arbeid, svekkes.

Umyndiggjøring

Er hensikten umyndiggjøring av voksne mennesker?

Dette blir en realitet. Livet blir styrt av forholdet til Nav. Meldekort må sendes hver 14. dag. Vi må ha tilgang til PC også om vi er langt inne i skogen uten internettdekning. «Du får ikke arbeidsavklaringspenger når du har ferie» (nav.no). Ferie betyr avveksling fra hverdagen, glede, å få nye impulser og at familie og andre har tid til å være sammen med en. Dette er helsebringende. Vi blir utsatt for sterkere kontroll uten at det vil gavne noen.

Min helse tåler ikke at jeg er i arbeid. Jeg har ikke fått noe støtte fra Nav til nå. Derfor er det både provoserende og meningsløst med dette kravet om at jeg må være tilgjengelig for dem.

Energilekkasje

De årene jeg gikk på sykepenger og rehabiliteringspenger var til dels preget av mye usikkerhet med stadig nye søknader til Nav og venting på svar. Jeg måtte ofte purre på og etterlyse svar. Forholdet til Nav fungerte som en stor energilekkasje for meg som fra før var utmattet.

Jeg har siden juli 2009 nytt godt av en trygd som jeg har opparbeidet meg rett til etter mer enn 30 år i fullt arbeid. Det var en lettelse å få 100 prosent tidsbegrenset uførestønad. Jeg tenkte at nå får jeg tid og ro til å bli frisk. Tid til å lære meg å mestre hverdagen med sykdom, tid til å gjøre ting i det tempoet som min helse tåler, tid til å hvile og finne ro, tid til å bygge meg opp gjennom forskjellige typer behandlinger, kurs og aktiviteter. Nå føles det som det raser rundt meg. Jeg føler meg maktesløs, ydmyket og umyndiggjort av «storebror som ser meg». Dette fører til stress og suger krefter.

Vis handlekraft

Er hensikten å vise handlekraft?

Jeg tror det er det dere på Stortinget ønsket å oppnå. Det er nødvendig med handlekraft, men her har dere bommet helt. Helt feil sak overfor grupper som allerede er svake og utsatte. Jeg vil på det innstendigste oppfordre dere til å ta fornuften fangen og endre dette systemet. Det er ikke for sent å snu. Dere kan vise handlekraft med å iverksette gode tiltak som kan lette hverdagen for oss som er syke og som kan støtte oss i våre forsøk på å bli friske. Det vil kunne bli en vinn-vinn situasjon. Og det er vel det vi er ute etter, eller?