Aftenposten har rettet søkelyset mot offentlige bevilgninger til etnisk baserte foreninger. Bildet som gis er at disse foreningene mottar millionbeløp som stort sett bidrar til segregering. Våre personlige inntrykk gjennom å ha fulgt aktiviteten i slike foreninger i en årrekke er snarere at noe av det viktigste integreringsarbeidet her i landet finner sted gjennom den frivillige innsatsen til ildsjeler i mange av disse foreningene.

Utelukker ikke deltagelse.

Shahzad Rana uttaler 23. februar at bevilgningene til etniske baserte foreninger svekker integreringen og bidrar til å bygge murer istedenfor å rive dem. Dette er misvisende. De fleste deltar i slike foreninger noen få timer i uken. Gjennom leksehjelp, ekstraundervisning, motivasjonsseminarer og informasjon til foreldre om det norske skolevesenet bidrar foreningene også til å gi minoritetselever en større mulighet for deltagelse i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet.

Bygge broer.

Dette er vanlige mål på integrering, og statistikken ser lovende ut for etterkommere fra mange land. Her fortjener for eksempel Tamilsk Ressurs- og Veiledningssenter en stor del av æren. Senteret bidrar også til å bygge broer mellom tamiler og majoritetssamfunnet gjennom kurs og seminarer om det norske samfunnet og samarbeid med politivesen, lokalpolitikere og bydelsadministrasjoner.

Arbeid for å bevare kulturelle særtrekk er også en viktig del av integreringsprosessen, og har vært grunnlaget for norske bygdeungdomslag i bysamfunnet. Integrering betyr ikke å bli «norsk» på majoritetsbefolkningens premisser, men at det er åpenhet for at det er mange måter å være «norsk» på.

Mye å lære.

At enkeltindivider kan misbruke tilliten de gis av både minoritetsmiljøer og forvaltningen er nok mulig. Men snarere enn å mistenkeliggjøre foreningene gjennom å utelukkende fokusere på offentlig kontroll og rådgivning, bør man være åpne for at den norske øvrigheten også kan ha mye å lære av foreningenes tilnærminger.

Jobber forebyggende.

Mange majoritetsbarn kan også ha stort utbytte av godt organisert leksehjelp og ekstraundervisning. Representanter for helsevesenet er ofte imponert over forebyggende og oppsøkende virksomhet i Norsk Tamilsk Helse Organisasjon. Og velferdsapparatet har ett og annet å lære av hvordan ledere i somaliske ungdomsforeninger jobber forebyggende gjennom motivering av ressurssterke ungdommer til å delta som rollemodeller for de mest utsatte og ressurssvake somaliske ungdommene.