Norske kjønnsforskere har tro som fundamentalister og påstår hardnakket at homofili overhodet ikke er medfødt. Slik tråkker de på homofile som alltid har følt seg annerledes.

Skråsikkerhet

Kanskje er det paradoksalt at en såkalt konservativ kristen tar avstand fra skråsikkerheten til kjønnsforskere som Jørgen Lorentzen, Agnes Bolsø og Nils Axel Nissen. Det kunne ha vært fristende å omfavne påstandene om at seksuell legning er kulturbestemt. Argumentasjonen slår jo beina under homobevegelsens agitasjon om at homofiles seksualitet er fasttømret og uforanderlig – og at de derfor må få lov å gifte seg.

Overtramp

Likevel mener jeg kjønnsforskerne, med sitt konstruktivistiske perspektiv, tråkker på homofile. For mange homofile som opplever at deres seksuelle følelser ikke handler om valg; det stikker dypere enn som så. Ikke minst overfor kristne homofile, som kanskje i årevis har bedt Gud om å slippe å ha homofile følelser, er det et overtramp å hevde at deres seksualitet bare skyldes kultur.

Dermed påstår jeg ikke at seksuell orientering bare handler om gener eller at homofile følelser er uforanderlige.

Selv kjenner jeg kristne homofile som har opplevd en betydelig endring i sin seksualitet (og som, pussig nok, møter mest motstand hos de forskere som altså mener at seksuell orientering er en fleksibel sak!)

Som kristen er det ingen skremmende tanke at homofili kan ha noe med biologi å gjøre – selv om årsaksforholdene nok er komplekse. Jeg tror likevel ikke at homofile er «skapt sånn» av Gud, siden jeg skiller mellom hvordan vi er født og hvordan vi er skapt.

Syndefallet

Årsaken er syndefallet. Fordi vi lever i en syndig verden er ingen av oss født med bare gode og rene seksuelle følelser, slik ingen av oss fødes uten egoisme eller uten anlegg for misunnelse. Å leve etter Guds bud, er ikke lett for noen av oss.

Likevel tror jeg Guds gode plan var å skape mann og kvinne forskjellig – for at vi skal utfylle hverandre. Og jeg står for at det heterofile ekteskapet er rammen for det seksuelle samlivet.