Les også:

Aftenposten skriver 17. mars om barnearbeidet bak sjokoladen vår. Påminnelsen er viktig. Men oppslag av denne typen har ofte en bakside: De nærer utålmodighet og krav om kjappe løsninger som kan erstatte «ineffektive» strategier. Enkelte aktivister og journalister illuderer eksistensen av slike løsninger: Hvis forbrukerne bruker makten sin, vil sjokoladeselskapene finne en løsning. Artikkelen siterer Miki Mistrati: «forbrukerne må be sjokoladeindustrien om en garanti for slavefri sjokolade...hvis forbrukerne truer, lytter industrien».

Aftenposten omtaler upresist fattigfolks smågårder som plantasjer, en vanlig oversetterfeil fra fransk der en gård kalles plantation. Slikt gir inntrykk av inspiserbar stordrift heller enn stakkarslig familieproduksjon, og tåkelegger fattigdommens betydning for bruken av barn som arbeidskraft.

Strategi

Strategier mot barnearbeid i kakao kan ha to fokus: Forbrukernes behov – eller behovene til bønder og barn i Afrika. Alternativene er ikke så overlappende som de ser ut. En forbrukerfokusert strategi forbyr, kontrollerer og straffer fattigbønders praksis. Alternativet tar utgangspunkt i de fundamentale problemene deres: Lave inntekter på grunn av ineffektiv drift, manglende informasjon om priser og markeder, manglende samarbeid og en dårlig utbygget skolesektor.

Skandaleoppslag presser sjokoladeselskapene bort fra en samlet, langsiktig strategi som setter bønder og barn i sentrum og over på en intern konkurranse i merkeordninger. Med en målgruppe på to millioner gårder, er ressursene alltid håpløst knappe, og man kan ikke legge til nye tiltak uten å trappe ned andre. Skal man drive opplæring eller kontroll? Betale lærere eller inspektører? Penger vi bruker på inspeksjon kan ikke samtidig brukes på skole. Man kan gjøre begge deler, men får da bare halvparten så mye skole og halvparten så mye inspeksjon. Denne virkeligheten blir ikke forstått av mange aktivister.

Inspeksjon

Fordi inspeksjonsordninger er dyrt, må man velge mellom å isolere en liten gruppe gårder og kontrollere dem godt, eller inkludere flere og inspisere sporadisk. Sistnevnte gir ikke effektiv garanti mot barnearbeid. Begge prioriterer i praksis de mest tilgjengelige og medgjørlige gårdene – altså sjelden de som trenger støtte mest. En inspeksjonsordning innebærer aksept av at disse seiler sin egen sjø – så lenge vi har det bra med akkurat den sjokoladen vi spiser.