Kjære Audun Lysbakken, Visste du at på Hvalstad asylmottak sitter 23 ressurssterke ungdommer som ønsker å få bidra og få delta i det norske samfunnet på lik linje med annen norsk ungdom? Vi er enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og18 år, både jenter og gutter, og mens vi venter på svar på asylsøknadene våre er livet vårt på vent. Vi mener integreringsprosessen bør starte allerede på mottaket. Vi har ikke tid til å vente!

Vanskelig ventetid

Et tankeeksperiment kan illustrere livet vårt: Tenk deg at du er på vei til skole eller jobb. For å komme deg dit må du ta toget. Det finnes ingen informasjon om når toget kommer, så det eneste du kan gjøre er å sette deg ned og vente. Hva føler du når du har ventet i to timer og toget ennå ikke har kommet. Etter fem timer, eller etter ti? Hva om du hadde det slik hver dag? Slik er vår hverdag. Enkelte av oss har ventet i seks måneder, noen over ett år. Ventetiden blir vanskelig på grunn av manglende tilbud om skolegang eller muligheten for å ha en deltidsjobb.

Vi vet ingenting om fremtiden, men heller ikke hva vi skal forholde oss til mens vi venter. Å leve med slik usikkerhet er en belastning for oss. Vi mister motivasjon, konsentrasjon, blir slitne og sover dårlig. Vi er ensomme, og mange er veldig deprimert. Det fører til at noen trekkes mot farlige miljøer som ungdom ikke bør være en del av.

Gå på skole

Vi vil fylle ventetiden med skole! Vi har ingen lovfestet rett til videregående utdanning mens vi venter på behandling av asylsøknaden. Vi kan søke på videregående skole, men ingen lov sier vi har rett på plass der. Audun Lysbakken, du må sikre at asylsøkerbarn får de samme lovfestede rettighetene til opplæring som andre barn i Norge. Du må sørge for at barn ikke blir forskjellsbehandlet avhengig av hvor i landet de bor. FNs barnekonvensjon (art 28) sier at ulike former for videregående utdanning skal gjøres tilgjengelige for ethvert barn. Også FNs barnekomité understreker at vi som venter på svar på asylsøknaden skal ha rett til utdanning.

Utdanning er viktig for oss for å utvikle den vi er, lære nye ting og forstå verden rundt oss. Det eneste vi har krav på nå er et norskkurs, som vi ifølge loven skal få etter tre måneders opphold, men som mange av oss har ventet på i inntil seks måneder. Audun Lysbakken, vi krever en forklaring på hvorfor Norge ikke oppfyller barnerettighetene!

Isolasjon

Vi drømmer om å få være ungdom med fullt fokus på skolegang, kanskje ha en deltidsjobb og andre aktiviteter med norsk ungdom. De aktivitetene vi får i dag, er ikke sammen med norske barn. Vi føler at vi lever i ufrivillig isolasjon fra det norske samfunnet. Mangel på norske venner og kommunikasjon med norsk ungdom gjør det vanskelig å komme inn i det norske samfunnet og å bli kjent med deres tankesett og kultur. I dag skiller vi oss ut i mengden og alt ved oss skriker annerledeshet.

Vi ønsker at integreringsprosessen starter allerede på mottaket, ikke fra den dagen vi kanskje er så heldige å få opphold i Norge. Politikerne har forpliktet seg til å følge barnekonvensjonen, som sier det ikke skal gjøres forskjell på barn. Samtidig lager dere regler som gjør at vi ikke får utviklet oss på lik linje med norsk ungdom. Livet vårt er på vent! Vi har krav på å bli behandlet som ungdom og mennesker, uavhengig av om vi får bli i Norge. Mange av oss er fremtidige norske statsborgere.