Gjennom reportasjen om Fathia Ahmed Omar har Aftenposten klart å fange folks oppmerksomhet og skape engasjement. Vi som jobber med asylsaker til daglig, vet dessverre at hennes situasjon ikke er enestående. Det er mange skjebner som hennes, og desto viktigere er det at medier og opinion engasjerer seg.

Advokater skal fremme rett og hindre urett. Det er derfor ikke noe tvil om at advokaten skal bidra til å opplyse saken ved å videresende opplysninger og dokumentasjon til Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda, selv om disse opplysningene kommer etter at UDI har avslått utsatt iverksetting. Det vil imidlertid ikke være mulig å gjennomføre dette på en kvalitetssikret måte hvis det ikke er lagt til rette for det.

Dublin II-forordningen

Det er ikke lagt til rette for at advokaten skal jobbe mer enn i gjennomsnitt to timer med hver sak som faller inn under Dublin II-forordningen. Arbeid utover dette er det høyst usikkert om advokaten vil få dekket. Like viktig er at advokaten ikke uten videre da kan bestille en tolk til klientsamtalen, fordi tolken muligens heller ikke får dekket sitt oppdrag.

Advokatforeningen vil understreke at utlendingsforvaltningen har en plikt til å påse at asylsaken blir tilstrekkelig opplyst. Advokatforeningen vil hevde at det er en systemsvikt hvis forvaltningens ansvar for å opplyse saken lempes over på advokaten, uten at det samtidig legges bedre til rette for at advokaten kan ivareta denne oppgaven.

Fra vår side er det viktig å få frem to poenger i den debatten som nå pågår: For det første er det klare mangler ved den saksopplysningen som forvaltningen selv står for. For det annet må det legges til rette for at advokaten kan utrette det arbeid som forventes av ham eller henne.

Registrering

Den saksopplysningen som utlendingsmyndigheten selv tar initiativ til, er den som skjer ved den ordinære registreringen av asylsøkeren ved ankomst. Registreringen foretas av Politiets utlendingsenhet. Dette er den eneste gangen hvor asylsøkeren gis anledning til å forklare seg direkte overfor utlendingsmyndighetene med tolk. På dette stadiet av saken spørres søkeren om vedkommende har søkt asyl eller avlagt fingeravtrykk i annet land, om han eller hun har identitetsdokumenter, om vedkommendes reiserute, helse, vandel og asylgrunn. Asylgrunnen behandles ikke utførlig, og gjengis som regel i noen få setninger.

Når det gjelder helseopplysninger ved politiregistreringen, gjengis dette som regel i form av to standardformuleringer:

«Søkeren opplyste at han/hun ikke har eller hatt kroniske sykdommer. Søkeren opplyste at han/hun ikke har eller har hatt psykiske problemer.»

En mer detaljert beskrivelse av helsetilstanden gjengis normalt ikke. Dette er problematisk og svekker saksopplysningen.

Advokat ved avslag

Det er først i tilfelle av at asylsøkeren får avslag på realitetsbehandling av asylsaken at han eller hun får oppnevnt advokat, og det er fra dette tidspunkt advokaten kan bidra til saksopplysningen. Advokaten har da 48 timer på å gå igjennom sakens dokumenter, kontakte klienten på mottaket, innkalle tolk, gjennomføre klientsamtale og skrive brev med klage og begjæring om utsatt iverksetting. Arbeidet honoreres av fylkesmannen med to timer, stykkpris. Ved klientsamtalen er det relevant å spørre asylsøkeren om helsemessige opplysninger.

Situasjonen kan således være annerledes på vedtakstidspunktet enn det den var ved politiregistreringen. Har asylsøkeren krav på nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1, kan den ha blitt avklart eller påbegynt på dette tidspunkt.

Sikre saksopplysninger

Så lenge utlendingsforvaltningen selv ikke sikrer saksopplysningen fra det fattes et avslag på realitetsbehandling, men utelukkende baserer seg på saksopplysning via advokat, må det legges bedre til rette for at advokaten skal få betalt for det arbeid som forventes. Vi vil dessuten hevde at det er et paradoks at advokaten har 48 timer på å sende en klage, mens utlendingsforvaltningen godskriver seg selv med uker og måneder med saksbehandlingstid.