Etter Holocaust har de fleste av oss sett på jøder med spesiell sympati. Tradisjonelt har jødene vært mer mobbet av kristne europeere enn av muslimer. Når muslimske barn nå mobber, må årsakene ligge i nåtiden.

En jødisk venn av meg som for et par år siden ble slått ned fordi han var jøde, skrev til meg: «Jeg betrakter Israels politikk som rasistisk og vanvittig, og at den leder til jødehat.» Flere tenker slik.

Israels brudd på folkeretten, menneskerettene og krigens lover unnskylder ikke mobbing av jødiske barn, for de er selvsagt like uskyldige som barna i Gaza. Men Israel hevder stadig at landets politikk føres på vegne av alle jøder og at enhver kritikk derfor er antisemittisme. Derved vil Israel gjøre alle jøder kollektivt ansvarlige for overgrepene. I USA blir kritiske jøder ofte skjelt ut for å være «selvhatende jøder». Norske jøder som er uenige i Israels politikk, synes å kvie seg for å si det offentlig.

Den sterke og velfortjente sympatien som jødene fikk etter Holocaust, står i fare for å forvitre. Nå kan det reises spørsmål om Israels politikk er blitt jødenes verste fiende.

HANS OLAV FEKJÆR
psykiater, Nesodden