HEIDI BISETH

FOTO: Privat

BENGT ANDERSEN

FOTO: Privat

Totalt mislykket. Fra mediene kan man få inntrykk av at minoritetsungdom er sosialt marginaliserte, romlig segregerte og har avvikende verdier. I etterkant av opptøyene i forbindelse med Gaza-demonstrasjonene tidlig i 2009, kom det flere sterke påstander. Frp-politiker Per-Willy Amundsen sa tidligere i år til Dagbladet at integreringspolitikken er totalt mislykket, at innvandrerforeldre har satt seg utenfor den norske virkeligheten og at vi har fått parallelle samfunn. I en Dagblad-kronikk av Venstre-politiker Abid Raja og psykolog Nadia Ansar, tas det for gitt at minoritetsungdom er sinte og har utviklet et hat mot storsamfunnet. Også i forbindelse med karikaturstriden i år er det flere lignende eksempler. Foruten å tegne et bilde av minoritetsungdom som avvikende, blir de i slike utspill også fremstilt som en homogen gruppe.

Ghetto

At bokonsentrasjonen av slike grupper påstås å være uheldig, er da ikke overraskende. I Politisk kvarter på NRK Radio 22. februar, hevdet Ap-politiker Raymond Johansen at en alarmerende ghettoisering finner sted i Oslo. Ofte hevdes det at beboerne i slike områder er ekskluderte fra storsamfunnet og marginaliserte. De «segregerte» er ikke bare ekskluderte fra de fleste av storsamfunnets arenaer, de er også frustrerte og sinte nettopp på grunn av at de er utestengte.

Lite fruktbart

Det er kanskje på tide å spørre seg hvor fruktbart det er å anvende slike begreper. Med bakgrunn i vår forskning fra Oslo, vil vi hevde at de såkalte minoritetsungdommene er del av storsamfunnet. Mønstret som tegner seg er ikke bare at ungdommene ser seg selv som selvfølgelige samfunnsmedlemmer, men de reagerer også negativt på den voldelige formen en del demonstrasjoner har fått.

Spenning og action

Vårt klare inntrykk er at blant det mindretallet som sto bak opptøyene i 2009, var det helt andre motiver enn sinne som lå bak handlingene. For mange var det noe så banalt som jakten på spenning og action som drev dem til å delta. Vi vil hevde at i det store og det hele så er det heller «konformitet» man observerer. Med det mener vi at også minoritetsungdom lever det man kan klassifisere som normale liv.

Deltar på mange arenaer

Felles for ungdommene er at de ser seg selv som selvfølgelige samfunnsmedlemmer samtidig som de er stolte av sin etniske bakgrunn. Det er altså ikke konflikt mellom forskjellige gruppetilhørigheter. Videre er både minoritetsungdom og etnisk norsk ungdom i varierende grad politisk engasjerte. De deltar på mange av samfunnets arenaer, det være seg skole, idrettslag og arbeidsliv.

Samme ambisjoner

Også kulturelt er det mye overlapp mellom de antatte gruppene. Minoritetsungdom konsumerer like mye Hollywood som Bollywood. Videre har de samme ambisjoner og mål for utdannelse, jobb og familie som etniske norske med samme klassebakgrunn. Det er ikke slik at alle i en klasse lever identiske liv eller har de samme holdningene. Det er både likheter og forskjeller innad og mellom for eksempel majoritet og minoriteter. Og de forskjellene man ser, kan ofte bedre forklares med henvisning til klasse, ikke etnisitet.

Klasse

Det er forskjeller som også kan klassifiseres som etniske eller kulturelle, men hvor avgjørende er det at naboen din bruker et annet krydder eller går i andre klær enn deg? De forskjellene vi mener er avgjørende fra et samfunnsperspektiv, har oftest mest å gjøre med klasse. Det å bo trangt eller ha dårligere helse, krever andre politiske løsninger og mye mer penger enn å angripe folks klesdrakt eller religion. Rapporter fra Statistisk sentralbyrå viser dessuten at med økt botid i Norge nærmer etniske grupper seg majoriteten på områder som utdanning, yrkesdeltagelse og boligkår.

Varsom

Man bør være varsom med å elendiggjøre forskjellige gruppers liv og generalisere ut fra enkeltindividers adferd. I tillegg bør man spørre seg langs hvilke linjer de ulike gruppene er forskjellige og kanskje vel så ofte lete etter hva som gjør oss like.