Øystein Gullvåg Holter

Uklare og ensidige teorier. Da samfunnsforskningen tok opp kjønn på 1960-tallet, var det vanlig å skjelne mellom sosial differensiering i betydningen «forskjell», og sosial stratifisering i betydningen «makt». I dagens debatt kan det se ut som denne tenkemåten er blitt glemt. Forskere overser skillet mellom differensiering og stratifisering. Dermed blir teoriene uklare og ensidige.

Forskningen har i dag mye kunnskap om stratifisering og makt. Det er ulike syn, men på tvers av dette er det mulig å lage fornuftige definisjoner av sosial stratifisering som gir gode forklaringer, for eksempel når det gjelder forskjeller i helse og levekår. Dette er mye mer godtatt i debatten i dag, enn for 30–40 år siden.

Indirekte makt

Sosial stratifisering og sosial differensiering henger gjerne sammen. Maktforhold består ofte av et samspill av stratifisering og differensiering. Dess mer avanserte maktforholdene er, dess større er ofte betydningen av differensiering. En annen måte å si dette på, er at undertrykkelse går fra «direkte» til «indirekte». Menns makt over kvinner, for eksempel, var mer direkte og tillatt ved lov osv. for noen generasjoner siden, enn i dag.

Et viktig poeng i kjønnsforskning er at det moderne samfunnet på mange måter omformet tidligere kjønnsforskjeller. Delvis ble gamle elementer beholdt, men de ble organisert og vinklet på en ny måte. Forskere har hevdet at erotisk intimitet ble avløst av mer tokjønnet seksualitet. Både seksualiteten og kjønnene ble mer systematisk polarisert – han mot hun, hetero mot homo. Industrisamfunnet skapte et sterkere økonomisk skille. Patriarkalsk stratifisering ble erstattet av kjønnet differensiering.

Postmodernistene

På denne bakgrunnen kan man forstå den «postmoderne» vendingen og dens betydning for kjønnsforskning. Postmodernistene ville bort fra det de anså som en fastlåst og stagnerende posisjon. Tanken om de vertikale strukturene ble erstattet av spillet mellom de horisontale aktørene.

Kjønn som rolle

Innen kjønnsforskning betydde dette et større fokus på hvordan folk «gjør» kjønn, til forskjell fra synet på kjønn som en rolle eller noe samfunnet forventer. Kjønn ble tolket som mer fleksibelt og individuelt, men også som en nesten total kategori, sammenlignet med kjønnsroller. Ettersom stratifisering og struktur forsvant fra bildet, ble kjønnet så å si alene igjen som forklaring på tingenes tilstand. At kjønn og makt går sammen, ble innebygd i forståelsen.

Dermed ble skillet mellom stratifisering og differensiering i praksis nedlagt. Kjønn og makt var omtrent samme sak – «kjønnsmakt».

Kritisk realisme

På 2000-tallet ble det klart at noe hadde gått for langt i den postmoderne vendingen. Det ble vanskelig å forklare store begivenheter som finanskrisen i 2008. Det ble problematisk at samfunnsforskningen nærmest hadde nedlagt forskningen om sosiale klasser, mens statistikken viste økte sosiale forskjeller. Strukturalismen kom på banen igjen, dels med nye navn, som «kritisk realisme».

Dagens kjønnsforskning er et samarbeidsprosjekt som omfatter både samfunn, kultur og biologi. At kjønnsskiller er blitt omformet av makt, betyr ikke at all kjønnsforskjell kan reduseres til makt. På tvers av de ulike fagene som bidrar til kjønnsforskning er det varierende syn på om kjønnene er nokså like, eller nokså forskjellige. Dette gjelder også innen feministisk teoriutvikling, som til tider har vært preget av særartstenkning som går Hjernevask-regien en høy gang. Og bildet er det samme i det store utland som i lille Norge.

Ytterfløyer

Stort sett er man enige om at biologien betyr mer når det gjelder forskjell, enn når det gjelder makt, selv om det fortsatt finnes en ytterfløy med store påstander der også. Uansett er det klart at tankegangen blir uklar når man ikke skjelner mellom differensiering og stratifisering.