For norske utlendingsmyndigheter handlet det om å ta et velkjent, ubehagelig valg: Om en person skal få slippe inn i varmen, basert på en vurdering av om det foreligger tilstrekkelige menneskelige hensyn.

I denne saken har Utlendingsnemnda (UNE) i vedtak, redegjørelse og diskusjon gjennomgående valgt å fokusere på momenter som har vært egnet til å føre oppmerksomheten bort fra denne vurderingen.

UNEs vedtak og presentasjon er gjennomsyret av irrelevant og tendensiøs mistenkeliggjøring. På grunn av dette er det dessverre mange som sitter igjen med et inntrykk av at Fathia løy. Dette er det ikke noe grunnlag for å hevde. Hun forklarte seg åpent ved ankomst om at hun hadde oppholdstillatelse i Italia, og fortalte både norske og italienske myndigheter om hva hun var blitt utsatt for (se NOAS’ vurdering av vedtaket, publisert på vår nettside).

Medisinsk vurdering

UNE legger stor vekt på at operasjonen som ble gjort ikke var knyttet til noe overgrep, slik det på et tidspunkt ble hevdet i mediene. Men det relevante for saken er at det forelå klare medisinske vurderinger om psykiske og fysiske skader som følge av mishandling, og at det var nødvendig for pasienten å bli fulgt opp.

UNE hevder at Fathias flyktningstatus i Italia gjør at loven ikke gir anledning til å hente henne tilbake. Dette er ikke riktig. Norge har full anledning til å ta ansvar hvis særlige grunner taler for det, også når en person har flyktningestatus.

Hamret løs på pressen

På grunn av et par feil og et angivelig forsøk på å påvirke beslutningen, benyttet UNE anledningen til å hamre løs på mediene. Med dette lyktes de i å få saken til å bli vinklet som et bedrag, og legge ansvaret på Fathia og «aktørene» som ble forledet til å støtte henne.

Hvis et myndighetsorgan skal slippe unna så lett med denne type retorikk, er det illevarslende for det vi ønsker skal være en kritisk norsk offentlighet.