Den dobbelte urett

Studie. Mye av forskningen om frafall fra videregående skole konkluderer med at frafallet handler om dårlige skoleprestasjoner og lav motivasjon hos elevene. Forskningen forteller lite om hvordan elevene selv har opplevd skolen, og tiden etter avbruddet. For å få vite mer om dette gjennomførte jeg i 2009 en kvalitativ studie hvor jeg snakket med ungdom som hadde avbrutt videregående skole. Studien handlet om deres opplevelse både før og etter avbruddet. Studien var en masteroppgave ved Høgskolen i Gjøvik.

Manglende oppfølging

Resultatene fra studien viser at det er grunn til å nyansere oppfatningen om at årsaken til frafallet bare ligger hos elevene og handler om dårlige skoleprestasjoner og lav motivasjon. De dårlige skoleprestasjonene har en årsak, og årsaken er vel så mye å finne i manglende oppfølging og tilpasning fra skolens side, som hos egenskaper ved den enkelte elev. Noen fortalte om barne- og ungdomsskolen som et langt mareritt med mobbing fra medelever uten at skolen grep inn.

Andre fortalte om diagnoser som var blitt oppdaget først på ungdomsskolen. Etter at diagnosen var stilt og undervisningen tilpasset elevenes situasjon, ble skoleopplevelsene bedre. Det viste seg også at ungdommene hadde talenter, interesser og ressurser som skolen ikke hadde sett og bygget videre på. Det var blant annet kunnskaper og ferdigheter av praktisk og håndverksmessig art slik som mekanikk, forming, tegning, teknologi osv.

Elevene er ulike

Ungdommenes erfaringer tyder på at skolen ikke fullt ut håndterer det faktum at elevene er ulike. Ofte blir dette fremstilt som om det er elevforutsetningene, og ikke skolens evne til å håndtere dem, som er problemet. Dette utgangspunktet kan representere en anledning for skolen til ikke å tilpasse undervisningen til alle elevene. I neste omgang fører dette til et høyt frafall i videregående skole.

Ønsker jobb

Selv om ungdommene valgte å avbryte skolen, ønsket de seg ikke en passiv tilværelse uten forpliktelser. De ønsket å jobbe, være i aktivitet og få bruke sine talenter. Etter at ungdommene sluttet skolen forsøkte de å finne seg en jobb, men lyktes ikke med det i første omgang. I stedet ble de gående ledige. Denne ledigheten karakteriserte alle som en lite tilfredsstillende livssituasjon. Deltagerne i denne undersøkelsen fikk etter hvert en midlertidig tiltaksplass gjennom Nav. Således var de nok heldigere enn mange andre i samme situasjon. Tiltaksplassen innebar en forbedring av livssituasjonen. De kom ut av kjedsomheten og hverdagen ble mer strukturert. Slik sett representerte jobben et godt alternativ til å være ledig.

Sovepute

På den annen side synes jobben bare å ha vært et aktivitetstilbud. Oppgavene var av en slik art at de ikke styrket ungdommenes kompetanse, og således heller ikke deres mulighet til å klare seg i det ordinære arbeidsmarked. Tiltaksplassen kan også ha blitt en «sovepute». Bare et fåtall av deltagerne i undersøkelsen sa at de ville begynne på skolen igjen. De ville heller fortsette i den jobben de hadde fått gjennom Nav. Til tross for at jobben var midlertidig, var ungdommene lite bekymret for fremtiden. De var trygge på at de ville få en fast jobb uten at de fullførte skolen.

Det må stilles spørsmål om samfunnet er i ferd med å begå en dobbelt urett mot mange av dem som av en eller annen grunn ikke finner seg til rette i skolen. Først oppfyller ikke skolen sin forpliktelse om å tilpasse undervisningen til alle. Når elevene, etter mange år med fortvilelse og nederlag, velger å forlate skolen, henvises de i beste fall til en tiltaksplass som ikke styrker deres formelle kompetanse og deres muligheter i det ordinære arbeidsmarkedet.

Målet må oppfylles

For å redusere omfanget og konsekvensene av frafallet i videregående må skolen i større grad fange opp bredden i elvenes talenter, interesser og læreforutsetninger. Målet om tilpasset undervisning må oppfylles. De som ikke finner seg til rette i skolen, må få et alternativt kompetanserettet tilbud.