I arbeid igjen. De to siste årene har over 12000 personer fått hjelp til å komme i jobb gjennom kvalifiseringsprogrammet. Arbeidslinjen når dermed også ut til mennesker som har gått lenge på sosialhjelp, og som har svært små muligheter til å finne arbeid på egen hånd. For de fleste har langvarig sosialhjelp vært et dårlig tilbud.
Langtidsmottagere av sosialhjelp har generelt lav utdanning og liten arbeidserfaring. Utbredelsen av dårlig helse er stor, særlig psykiske plager. En relativt stor andel har rusproblemer og mange har opplevd vanskelige oppvekstvilkår. Bildet som avtegnes tyder på at mange langtidsmottagere har befunnet seg i en livssituasjon med trussel om sosial eksklusjon.
Krevende.
Kvalifiseringsprogrammet er et av Regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom. Det har vært stor oppmerksomhet rundt ordningen siden den startet opp i slutten av 2007. I starten handlet mye om hvorvidt man nådde det politisk fastsatte målet om antall deltagere. Nå er oppmerksomheten mer rettet mot resultatene man oppnår med dem som deltar, sist i Aftenpostens innsiktsreportasje 15. april.
Tiltaket er arbeidskrevende for begge parter. Mange brukere har gjennom tidligere erfaringer opplevd nederlag og mistet troen på at det nytter med arbeidstilknytning. De må derfor motiveres inn i ordningen. Videre skal de gjennom en omfattende arbeidsevnevurdering, og sammen skal bruker og Nav-kontor finne frem til et individuelt tilrettelagt program. Dette kan romme alt fra kosthold, fysisk aktivitet og ulike mestringstiltak til arbeidstrening.
Gode resultater.
Resultatene viser at 35 prosent av dem som har avsluttet programmet er kommet i ordinært arbeid. Åtte prosent er under utdanning, og 27 prosent er i en ordinær arbeidsrettet ordning i statlig regi enten i form av arbeidsavklaringspenger, lønnstilskudd eller annet arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at 70 prosent av de tidligere langtidsmottagerne av sosialhjelp er enten i arbeid, utdanning eller i et forpliktet tiltak som tar sikte på arbeid. Resultatene fra kvalifiseringsprogrammet målt i arbeidslivstilknytning er høyere enn tidligere sammenlignbare forsøk, både når det gjelder direkte overgang til ordinært arbeid og til en annen form for arbeidsrelatert aktivitet.
For dem som ikke går direkte over i arbeid, men over i arbeidsrettede tiltak eller får avklart sin situasjon gjennom kvalifiseringsprogrammet, ser vi at programmet bidrar til økt livskvalitet og inkludering. Bak tallene er det mange enkeltmennesker som har fått et nytt og bedre liv.
Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en brukerundersøkelse der de fleste uttrykker at de er fornøyd med den hjelpen de har fått (Reichborn-Kjennerud 2009). De mener at kvalifiseringsprogrammet bidrar til å styrke muligheten for arbeid, bedre helsetilstanden og utvide det sosiale nettverket.
Satse videre.
Kvalifiseringsprogrammet er en ny og stor satsing, og det er svært høye politiske mål om antall deltagere. Innføringen har skjedd midt i en periode med omstilling og økende arbeidsledighet. Sett på denne bakgrunnen, mener vi at resultatene som er oppnådd i kvalifiseringsprogrammet er svært tilfredsstillende.
Mange brukere som tidligere opplevde å stå i en vanskelig og sårbar livssituasjon, har nå fått mulighet for økt mestring, kontroll over eget liv og mulighet til å forsørge seg selv. I kombinasjon med et velfungerende utdanningssystem og velferdsordninger som tidlig fremmer arbeidslinjen, kan kvalifiseringsprogrammet bygge opp under den norske modellen der alle bidrar.
