DAG ØISTEIN ENDSJØ

FOTO: Privat

Dag Øistein Endsjø og Jeanette Solstad (nestleder i Stensveens venner og tidligere leder av Foreningen for Transpersoner) deltok i nettdebatt under saken!

Halve Norge har fulgt Jentene på Toten, NRK2-serien om en mangfoldig gruppe transpersoner og personer med transseksualisme. Det eneste de alle har til felles er at deres kjønnsidentitet og -uttrykk ikke er helt lik den til majoritetsbefolkningen. Vi møter i hovedsak biologiske menn som er kvinner hele eller store deler av tilværelsen, og kvinner som er født med mannskropp og som ønsker å få dette fysisk korrigert.

Tittelen refererer til gården Marion og Harald Arntzen har gjort til et ressurssenter og fristed for transpersoner og personer med transseksualisme. Men serien viser også at den aksept og toleranse som gjennomsyrer Toten, ikke alltid er der i samfunnet ellers. Det er alt fra uvitenhet og fordommer til direkte diskriminering – selv fra myndighetenes side.

Ikke forbudt

Transpersoner er selvfølgelig ikke de eneste som blir utsatt for fordommer og diskriminering i samfunnet. Mer dette er en gruppe som det faktisk ikke er forbudt å diskriminere. Norge har ikke noe diskrimineringsforbud på grunnlag av kjønnsidentitet og -uttrykk.

Rettstilstanden i dag er at personer med transseksualisme, altså de som korrigerer sitt biologiske kjønn kirurgisk, har vern i Likestillingslovens beskyttelse mot kjønnsdiskriminering. Transpersoner, den klart største gruppen med ikke-tradisjonell kjønnsidentitet og -uttrykk, har ikke noen som helst beskyttelse i norsk lov.

Kjønnsidentitet

Men dette handler om mer enn Jentene på Toten. Alle mennesker har en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk. Selv mange som føler seg solid plantet i en tradisjonell kjønnsidentitet og -uttrykk, møter fordommer og diskriminering fordi de ikke er «mann nok» eller «kvinne nok» i forhold til andres forventninger om hvordan kjønn skal uttrykkes. Andre igjen møter negative reaksjoner fordi deres kjønnsidentitet og -uttrykk er for tradisjonell. Det er med andre ord ganske mange av oss som kan rammes av slike fordommer.

Vern

I diskrimineringslovutvalgets forslag til ny diskrimineringslov vil for første gang alle få vern mot diskriminering uansett diskrimineringsgrunnlag, siden lovforslaget også beskytter mot diskriminering på grunn av «andre lignende vesentlige forhold». På grunn av krav om forutsigbarhet, vil likevel de som dekkes av denne sekkekategorien få noe mindre diskrimineringsvern, blant annet i forhold til aktivitetsplikt, bevisbyrde og erstatning.

Selv om lovutvalget påpeker at kjønnsidentitet og -uttrykk er et diskrimineringsgrunnlag som berører mange, foreslår det ikke at det skal nevnes spesifikt i loven. Personer med transseksualisme skal fortsatt gå inn under kategorien kjønn, mens transpersoner kommer inn under sekkebetegnelsen.

Dette vil bety at de får mindre lovbeskyttelse, enn de som diskrimineres på grunn av eksplisitt nevnte diskrimineringsgrunnlag som kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering.

Selv om Regjeringen sa i Soria Moria II-erklæringen at de «vil aktivt motarbeide diskriminering av ¿ transpersoner» og har opprettet en egen handlingsplan for å bedre livskvaliteten til homofile og transpersoner, går de ikke til sakens kjerne: Selve lovverket.

Støtte i andre land

Paradoksalt nok er Norge ledende i å fremme likestilling i kjønnsidentitet og -uttrykk utenfor landets grenser. Jonas Gahr Støre refererer konsekvent til hvordan menneskerettighetene inkluderer dette, mens Norge gir direkte støtte til mange menneskerettighetsgrupper som arbeider nettopp mot slik diskriminering i andre land.

Et enstemmig Europaråd, ledet av Thorbjørn Jagland, anbefalte nettopp alle medlemsland til å inkludere kjønnsidentitet som diskrimineringsgrunnlag i lovverket.

Ingenting av dette er tilfelle i Norge i dag. Dette følges heller ikke opp i forslaget til ny diskrimineringslov.

Kanskje Norge kan vise at vi er mer enn bare flinke i å lage gode fjernsynsprogrammer om marginaliserte grupper, men at vi også følger opp våre internasjonale forpliktelser i forhold til kjønnsidentitet og -uttrykk i lov og politikk.

Ingen kan vel mene at det er bare på en liten gård ved Mjøsas bredd at Jentene på Toten virkelig skal få være seg selv. Må jentene alltid forbli på Toten?