Sundeep Singh

FOTO: Privat

Dagens innvandringsdebatt preges av polariserende argumentasjon der utgangspunktet er en islamifisering av innvandringsdebatten. Bare enkelte minoriteter diskuteres, og de premissene for debatten som dette medfører, overføres til også å gjelde andre minoriteter. Dette er en direkte udemokratisk og lite prinsipiell fremgangsmåte. Som et resultat av dette får ytterpunktene legge premissene for innvandringsdebatten.

Snevres inn

Nye minoriteter klarer ikke å identifisere seg i debatten fordi problemstillingene tilspisses, islamifiseres og snevres inn. I den grad det skulle foreligge en slik identifisering, avfeies minoritetene av politikere som er mer interesserte i å diskutere fra et muslimsk utgangspunkt. At visse innvandringsrelaterte temaer må gis et konkret utgangspunkt, bestrides ikke. Moralpolitiet på Grønland og hetsen mot jødiske barn angår spesifikke minoriteter og må diskuteres deretter. Det som derimot problematiseres her, er de generelle problemstillingene som har en videre rekkevidde enn det diskusjonen gir uttrykk for.

Forbud mot hijab

Et eksempel er debatten rundt forbud mot religiøse og politiske symboler hos norske domstoler i fjor. Den norske Domstoladministrasjonen publiserte en pressemelding på sine hjemmesider der de ønsket «forbud mot hijab» i domstolene. Realitetene i deres høringsnotat var dog at også samer, kristne og sikher ville rammes av forbudet. Debatten i kjølvannet av dette ble naturligvis preget av hijab, og de generelle problemstillingene ble diskutert ut ifra dette utgangspunkt.

En lite prinsipiell debatt

Dette medfører en lite prinsipiell debatt der argumentasjonsrekken som anvendes på hijab i det vesentlige overføres på andre religiøse symboler. En slik debatt gir ikke uttrykk for at det også finnes nyanser innad i mangfoldet – debatten blir ikke tilstrekkelig belyst. Et resultat av dette er at sikher er restriktive med å delta i debatter om hodeplaggforbud fordi vi ikke ønsker å delta på premisser som er lagt for hijab. Konsekvensene av en slik deltagelse blir en assosiasjon mellom turban og hijab – noe vi finner uheldig fordi vi ønsker å fremstå med vår særegenhet.

At Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde oppfordrer norske elever til å gå med davidsstjernen for å vise solidaritet, står i klar kontrast til det faktum at flere av hans partifeller ønsker forbud mot religiøse symboler i skolen – men det belyser også at det finnes nyanser blant de respektive religiøse symbolene. Hvorfor skal disse nyansene bare trekkes frem når man finner dette tjenlig?

Må nyanseres

Selv om premissene for innvandringsdebatten skulle endres og debatten på den måten nyanseres, er ikke dette nødvendigvis ensbetydende med en mer konstruktiv innvandringsdebatt. I stor grad bygger argumentasjonsrekken i dagens innvandringsdebatt på overtalelsesdefinisjoner. Verdiers virkeområde utvides til å ramme tilfeller man ser seg tjent med å ramme.

Objektive verdier tillegges et subjektivt innhold, og refereres deretter til som statiske. De presenteres feilaktig som upåvirkelige. De som henviser til disse verdiene som argumenter for forbud, mot forandring og for assimilering, bygger dette på en forutsetning om en fasthet som slike verdier i seg selv utelukker. Et eksempel på dette er fremmedgjøringen av religiøse symboler for å rettferdiggjøre en forskjellsbehandling som strider mot det sekulære utgangspunktet mange inntar i slike debatter.

Realitetsorientert nytenkning

En modernisering av innvandringsdebatten må være tuftet på en realitetsorientert nytenkning, og ikke på utdaterte, snevre og polariserende resonnementer. Dagens situasjon bunner ut i paradokset om at det eneste statiske referansepunktet vi har, er nettopp det at verdier er dynamiske.

Det vi kan bestemme er i hvilken retning vi ønsker å styre disse verdiene i fellesskap, og da er det viktig å ikke bruke referanserammer som i realiteten er endret. Det er heller behov for å se til referanserammer som kan tillegges et felles innhold. For å realisere dette er det avgjørende å la nye minoriteter slippe til på egne premisser.