Les også:

Tenåringer venter på fosterhjem

En godt fungerende fosterhjemsomsorg er avgjørende for et godt barnevern. Barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har «styrking av fosterhjemsomsorgen» som et uttalt satsingsområde.

Det er grundig dokumentert at et velfungerende fosterhjem ofte er et bedre alternativ enn en institusjon for barn som av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. 8297 barn, det vil si mer enn 80 prosent av barn og unge som er under offentlig omsorg, bor i fosterhjem.

Styrking av fosterhjemsomsorgen og den enkelte fosterfamilie, vil kunne bedre rekrutteringen, forebygge at fosterhjemmet går i oppløsning, forhindre akuttiltak, avbrutte omsorgstilbud og flytting fra tilbud til tilbud. En god nok tilgang på stabile fosterhjem av god kvalitet er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket for barn og unge under offentlig omsorg.

Vi fosterforeldre bruker mye av vår energi på barna, men opplever likevel at det meste av tiden brukes på å sørge for at barna våre får god opplæring, medisinsk og psykologisk oppfølging, tilsyn og økonomiske ressurser det har krav på.

Vi kan selvsagt ikke beskrive forholdene i våre egne hjem. Men gjennom vårt engasjement og kontaktflate i foreningen FosFor og Fagforbundet, vet vi at skoen trykker i mange fosterhjem. Svært mange fosterforeldre uttrykker støtte til våre initiativ som alle kan lese om på nettsiden fosterforeldre.no.

Kø av utfordringer

En av de største utfordringene for fosterforeldre er taushetsplikten, spesielt på områder der taushet og hemmelighold er lite formålstjenlig. Forholdene i fosterhjemmene blir ofte så hemmelige at selv når fosterforeldre «bare» skal forhandle om godtgjøring, utgiftsdekning, forsterkning, behov for kurs og oppfølging eller lignende, kan de henvende seg til én instans: den lokale, kommunale barnevernstjenesten.

Vi anbefaler fosterforeldre å alliere seg med Fagforbundet i vanskelige forhandlinger og samtaler med oppdragsgiver.

Rettigheter:

* Vi trenger nasjonale kontrakter mellom KS og fosterforeldrene på kommunale oppdrag. Kontraktene skal ivareta fosterforeldrenes krav på pensjon, forsikringer, sykelønn, feriepenger osv. Kontraktene må ta høyde for fosterbarnas individuelle behov og det enkelte barns varierende behov.

* Fosterfamilier med relativ lik belastning får svært ulik godtgjørelse.

* Det er i dag for stor forskjell mellom statlige familiehjem og de kommunale fosterhjemmene. Barna er «de samme».

* En fosterfamilie skal slippe å se at egen økonomi blir svekket etter at fosterbarnet flytter inn.

* Satsene for utgiftsdekning må heves til et realistisk nivå. Ofte er fosterbarn ekstra ressurskrevende.

Tilpass trygdesystemet:

* AFP-pensjonister eller trygdede fosterforeldre må ikke tape trygdeytelser eller pensjon.

Åpenhet, samarbeid og kvalitet:

* Fosterhjemsomsorgen trenger større åpenhet, mer samarbeid og kvalitet på samarbeidet mellom den kommunale fosterhjemstjenesten og fosterforeldre.

* Fosterforeldre bør få all informasjon om barnet som skal bli en del av familien.

Tilsyn, planer og evaluering:

* Fosterbarn må være sikret at lovpålagte krav om tilsyn av fosterhjem blir overholdt.

* Hvert fosterbarn må få utarbeidet sin egen plan for hvordan alle sider av barnets utvikling skal ivaretas.

* Måloppnåelse av planen for hvert enkelt barn må evalueres.

Lovpålagt og regelmessig veiledning:

* Fosterfamilier må få veiledning som skal være både generell, og spesielt knyttet til hvert enkelt barn og barnets plan.

* Veiledning må også fokusere på de biologiske barna i familien, for å forebygge mot påkjenninger disse kan oppleve på grunn av nye familiemedlemmer.

Ansvar:

* Fosterhjemmet må få større formelt ansvar for barnet.

* Fosterforeldrene må få medansvar for mål og planer for barnet.