Vi er på Face. Med PC og grammatikkbøker under armen kommer jeg inn i klassen til nynorsktime, bøyningsmønsteret for verb og substantiv skal gjennomgås og terpes. Stakkars elever, dette blir for ensformig. I en klasse med nynorsk som sidemål byr det på utfordringer å variere undervisningen i et fag elevene kan oppleve kjedelig og kanskje unyttig. Jeg ser klassen sitte med åpne PCer og skrive på Facebook. Ingen overraskelse, «vi er jo på Face», for å sitere elevene.

Elevene må skrive for å lære nynorsk, og det er på Facebook elevene skriver. Jeg snur om på opplegget for timen: «Skriv nynorsk på Facebook!» Selvfølgelig ble elevene overrasket, fra å ha hørt at Facebook ikke skal brukes i undervisningen, ble de bedt om ikke å lukke Facebook. Alle skrev og mange spurte: «Kan du se på dette? Kan jeg skrive dette? Viktig å skrive korrekt nynorsk, dette kom jo alle vennene på Face til å se».

Ekte skriveglede.

Å oppleve ekte skriveglede hos elevene er en norsklærers drøm. Til og med eleven som i fagsamtaler hadde gitt uttrykk for at han ikke fikk til å skrive, i alle fall ikke på nynorsk, ble observert ivrig tastende og letende etter de rette ordene for å få godt språk. Her fikk han en opplevelse av mestring som understreker at Facebook inviterer til en demokratisk skriveprosess og synliggjør lik kompetanse.

Eksperimentet nynorskskriving på Facebook var så vellykket at vi valgte å opprette egen fagside i norsk. Forutsetningen var at hele klassen var enige i å teste ut dette og holde seg oppdatert på fagsiden.

Toveis.

Facebook åpner for en toveiskommunikasjon med kommentarer synlig for alle, i forhold til den tradisjonelle læringsplattformen som ikke muliggjør den umiddelbare dialogen. Opplysninger, beskjeder og lenker på Facebook er tilgjengelig for dem som har tilgang til samme side, og bidrar dermed til deling av informasjon og kunnskap.

Facebook kan brukes som et supplement til læringsplattformen for å motivere elevene til skriving. Innsigelsene er at mange har tilgang til siden, noe som krever en bevisst holdning til hva som legges ut. Læreren må aldri bli personlig i sine kommentarer, kun gi positive tilbakemeldinger som kan deles med flere. Facebook kan aldri erstatte den gode fagsamtalen som må foregå uten publisering på nettet. Faglige vurderinger må fortsatt være mellom lærer og den enkelte elev, og karakterer må aldri legges ut på Facebook. Nettvett og gode holdninger er påkrevet, ved bruk av Facebook i undervisningen får læreren en unik mulighet til å bevisstgjøre elevene i dette.

Egen fagside.

Med opprettelse av egen fagside kan læreren gjøre seg lett tilgjengelig, men det kan fort bli et diffust skille mellom arbeid og fritid. Er læreren pålogget store deler av døgnet og sjekker klassens fagside, kan elevene få forhåpninger om å komme i kontakt med læreren både sent og tidlig. En måte å løse dette på, kan være å avtale med elevene visse tider på dagen læreren er pålogget og svarer på spørsmål. Samtidig er det en unik mulighet til alltid å være åpen for å kunne delta i faglige diskusjoner.

Etter elevenes kjennskap til og bruk av Facebook var jeg usikker på om de ville ta Facebook seriøst i undervisningen. Med refleksjonsoppgaver etter kompetansemålene i læreplanen ble de raskt klar over den faglige vinklingen på fagsiden kontra egne profilsider. Lenker til aktuelle nettsteder som 125-årsjubileet for likestillingsvedtaket, samtidig som språkhistorien på 1800-tallet ble gjennomgått, og dokumentarserien sendt på NRK1 om Bjørnstjerne Bjørnson, mens nasjonalromantikken sto på timeplanen, åpnet for kommentarer og refleksjoner rundt språkdebatten og nasjonalhistorien med linjer til dagens aktuelle debatt om språk og nasjonal identitet.

Der de er.

Utfordringen i dagens skole er å møte elevene der de er for å ivareta den skrivekulturen de er en del av, som setter krav til lærernes digitale kompetanse, innstilling og mot til å ta dette i bruk i undervisningen. Grip mulighetene til å følge opp elevene som aktive skribenter på Facebook, det er på Facebook elevene er og skriver.