Advarsel. En del nyhetsoppslag og kommentarer kan gi inntrykk av at dommen i Røeggen-saken i seg selv representerer et veiskille for bankenes salg av spareprodukter (DnB NOR ble i tingretten dømt til å betale Ivar Petter Røeggen 230000 kroner for å dekke hans tap etter å ha kjøpt verdipapirer som banken anbefalte. red.anm). Dommen og den videre rettsprosess kan være viktig nok for å avklare ansvaret for de produkter som ble solgt til og med 2007. Heldigvis stoppet alle banker og de fleste verdipapirforetak sitt salg av lånefinansierte spareprodukter fra og med februar 2008 etter at Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) gikk ut med klar advarsel mot lånefinansiering av spareprodukter.

Undersøkelse.

Vår advarsel kom etter at tilsynet i 2007 gjennomførte en undersøkelse av sammensatte produkter i 15 større banker. Den omfattet 350 produkter, hvorav 218 lånefinansierte, og tok for seg produkter med forfall fra 2001 til tredje kvartal 2007. Undersøkelsen viste at sparing eller investering i sammensatte produkter ga moderat årlig avkastning på i gjennomsnitt fire prosent. Uten lånefinansiering var det likevel få sparere som hadde direkte tap ved slike investeringer.

Tap for kundene.

Dersom det var tatt opp lån for å finansiere kjøpet, var det mange av produktene som samlet sett ga tap for kundene, og gjennomsnittlig årlig avkastning var på bare to prosent. Inkluderes tegningskostnadene, falt avkastningen til tre prosent for egenkapitalfinansierte investeringer, mens avkastningen for de lånefinansierte i gjennomsnitt var negativ, slik at kundene tapte penger.

I tillegg til advarselen mot å gi lån til investeringer i sammensatte produkter, stilte tilsynet krav om en mer nøktern rådgivning, som bedre fikk frem kostnadene og de sannsynlige avkastningsmulighetene for slike produkter. Dette ble nedfelt i endring av forskrift om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter og et nytt rundskriv i februar 2008. Finanstilsynet ga uttrykk for at sammensatte produkter i liten grad er hensiktsmessige for ikke-profesjonelle kunder.

Lovendring.

Reglene for sammensatte produkter fra februar 2008, bygger på det nye regelverket for investeringsrådgivning som ble innført fra 1. november 2007 ved endringer i verdipapirhandelsloven (basert på EUs direktiv om markeder for finansielle instrumenter – MiFID). Lovendringene førte til at investeringsrådgivning ble en konsesjonspliktig investeringstjeneste og til at Finanstilsynet fikk et bedre rettslig grunnlag for å passe på at verdipapirforetakenes og bankenes rådgivning og salg er i samsvar med kundenes interesser.

Strengere krav.

Finanstilsynet hadde uttalt seg kritisk til markedsføring og salg av sammensatte produkter allerede fra 2003/2004 og kom med gradvis strengere krav til markedsføring og salg i 2004 og 2006. Undersøkelsen i 2007 viste imidlertid at banker og verdipapirforetak i betydelig grad hadde unnlatt å følge opp de råd som på denne måte var gitt. Kombinasjonen av sterkere lover og regler, aktive tilsynsinngrep med inndragning av konsesjoner og pålegg, og endrede holdninger i bransjen selv (bl.a. uttrykt ved den nye autorisasjonsordningen for investeringsrådgivning), har bidratt til å fjerne utvekster og gi en bedre standard for formidling og rådgivning om spareprodukter.

Innenfor rammene i gjeldende EU-direktiver, som gir adgang til utvikling og formidling av spareprodukter over grensene, er god rådgivning det viktigste virkemiddel for å ivareta interessene til sparere og investorer. Finansdepartementet og Finanstilsynet har nå gjort det klart at bonuser og avlønning direkte knyttet til salg av spareprodukter er i strid med gjeldende norsk lov. Også dette vil bidra til et sunnere norsk sparemarked.