Sexjakt på Internett

Ekle voksne. Vi er vel klar over det. At barna våre er på nettet. At det er enkelt å jukse med fødselsåret på Facebook. På MSN. At de gjør det. At alle vennene deres gjør det. At det ikke bare er våre barn som er der, men også eldre ungdommer, voksne. Og ekle voksne.

Vi er vel klar over det. At vi må beskytte våre barn mot noe av det de kan komme borti på nettet. Og at politiet i verste fall må trå til og hjelpe oss når det går helt galt.

Tilbud om nettsex

Min datter på 12 år er på nettet. Og prater med klassekompiser på Facebook, der det er 13-årsgrense. Eller på MSN. Der min datter ikke én, ikke to, men tre ganger er blitt kontaktet av menn mellom 20 og 50 år. Tre ganger ukentlig, altså! Av menn som vil ha virtuell sex med henne, selv om profilen hennes klart sier at hun er 12 år gammel.

Hun er ikke alene. Det er en vanlig erfaring blant 12-13-åringer på MSN å motta forespørsler om å gå i enerom og chatte privat med en middelaldrende mann med webkamera. Eller en, sikkert ensom, gutt på 25.

Ville møtes

En av mennene ble så plagsom og innpåsliten at han ville møtes i virkeligheten. Og der gikk han over grensen som skiller mellom pappa som reagerer og politiet som må hjelpe til. Forholdet ble politianmeldt etter paragraf 201 «seksuelt krenkende/uanstendig adferd via datasystemer». Det skjedde ca. 1. mars. PC-en ble beslaglagt for å undersøkes for bilder, loggfiler osv.

For å hindre gjentagelse og for å hjelpe politiet med å stanse mannen helt, velger jeg å ikke gjøre noe annet - for ikke å advare eklingen, så han kan skifte MSN-identitet.

Ingenting skjer

Dette ser man meget alvorlig på: En 25-åring som søker seksuell omgang med 12-åring. Dette ser man på. Inntil videre har man sett på det i fire måneder. Mens min datter på ny PC går på MSN og blir kontaktet av andre voksne menn tre ganger i uken. Nå, flere måneder etter anmeldelsen, er han der igjen, den 25-åringen som politiet «ser meget alvorlig på».

Politiets alvor er liksom ikke nok til å gjøre pappa fornøyd. Mon tro om politiet vil «se alvorlig på» og reagere raskt på at jeg finner typen og banker ham opp? Hvem vet?

Mange mindreårige

I Dagsrevyen 8. juni sier Einar Lunde at Norge er på toppen i verden når det gjelder bruken av sosiale medier. Dessverre sier han ikke at det er en veldig stor del av brukergruppen som er mindreårige. Og en annen tilsynelatende stor del som ikke bruker MSN som sosialt medium, men som seksuelt møtested. Dette er to grupper som ikke bør møte hverandre, hverken på MSN eller i parken, og som jeg trodde samfunnet gjorde alt for å hindre at skal møtes.

Jovisst. Jeg kan forby datteren min å juge på alderen på Facebook. Og jeg kan overvåke MSN-bruken hennes. Men dels har hun rett til et privatliv, også i et sosialt medium, og dels har hun behov for å ha kontakt med vennene sine - som er på Facebook, MSN, osv.

Ville hjelpe politiet

Jeg har derfor én eneste mulighet: Å kontakte hver eneste av disse tre ukentlige eklinger, og be dem holde seg langt unna med perversitetene sine (én satt på et rom som var til barna hans og onanerte foran webkameraet, mens han ba 12-åringen om å fingre med seg selv). Jeg kunne kontakte dem så de ikke kontakter datteren min igjen.

Men jeg vil jo gjerne hjelpe politiet med å ta typene. Før de får kontakt med en 12-åring som IKKE sier fra til pappa. Det er nok allerede skjedd. Flere ganger. På MSN. Kanskje det er skjedd med datteren din? Men du er vel klar over det? At hun har vært utsatt for noe slikt. At hun gikk steget videre, steget fra virtuell sex til møte.

Vi er jo klar over det. At barna våre jukser med alderen på Facebook. Og vi lukker øynene. For det er jo så kult med sosiale medier. Og Norge er på verdenstoppen. Og vi vil jo gjerne være hippe, geme og moderne foreldre.

Ikke sant?