Statlig støtte. I en rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD) har Antirasistisk Senter stilt spørsmål ved om Human Rights Service (HRS) bør motta statlig støtte for å fremme det som fremstår som et ensidig og fordomsfullt syn på islam og muslimer. Vi har en høy terskel for å sette et slikt spørsmålstegn ved en annen organisasjon. Vi kom imidlertid frem til at det ville utgjøre en alvorlig mangel ikke å omtale HRS’ rolle som en skaper og spreder av et fiendebilde av norske og europeiske muslimer. HRS vies derfor ca. én side i rapporten av totalt 60.

Påstanden fra HRS i Aftenposten 27. juni om at statsråd Audun Lysbakken skulle ha anmodet Antirasistisk Senter om å inkludere et kapittel om HRS i rapporten, er grunnløs. CERD-rapporteringen foregår på samme måte som for eksempel rapportering på barne- og kvinnekonvensjonen. Hverken Lysbakken eller noen andre i departement eller regjering har uttalt seg om hva som bør eller ikke bør stå i rapporten. At Lysbakken og Antirasistisk Senter skal ha gått «på bakrommet», at Lysbakken skal ha «ledet» dette arbeidet, «bestilt» vår konklusjon og «godkjent» rapporten, er utrolige påstander tatt rett ut av luften, og demonstrerer en grunnleggende useriøsitet som dessverre ikke lenger overrasker.

Påstanden om at HRS skal trekkes for retten, er også fri fantasi. HRS har, og skal selvsagt ha, full frihet til å ytre seg. At enhver aktivitet ikke bør få statlig støtte, er noe helt annet. Statlig støtte er heller ikke en forutsetning for ytringsfrihet. Dette er i tråd med hva Bruce Bawer selv skrev i en av sine bøker, da med tanke på støtte til liberale amerikanske institusjoner. Det er vårt klare standpunkt at spredning av fordommer ikke bør gi krav på statlig støtte, og vi mener at det er hva HRS gjør gjennom mye av sin virksomhet.

Ekstrem retorikk

Ethvert tros- eller tankesystem skal kunne utsettes for sterk og systematisk kritikk. En islamkritisk agenda ville heller aldri vært nok til å få oss til å berøre HRS i en rapport til CERD. Når vi anser at HRS befinner seg i en problematisk kategori, er det blant annet på grunn av den ekstreme og dehumaniserende retorikken, hvor hijab sammenlignes med SS-uniformer og islam kontinuerlig og ensidig fremstilles som en totalitær trussel, noe som gjør muslimer til bærere av ondskap.

Det er vanskelig å tro at HRS ikke innser at denne typen ensidig, spisset og dels hatsk retorikk skaper et fiendebilde til skade for norske muslimer generelt. Dette er mennesker, og de bør ha krav på beskyttelse mot demonisering.

Ytterliggående organer

I rapporten har vi trukket frem HRS’ omfavnelse av ytterliggående aktører som den nederlandske politikeren Geert Wilders og Bruce Bawer, medforfatter av innlegget i Aftenposten. Dette er skikkelser som går langt i å støtte bruk av ekstreme maktmidler. I rapporten viser vi til Wilders tale i mars om at «vi skal aldri overgi oss», og til Bawers anbefaling om å sette inn politi og militære. Hos Wilders etableres annen verdenskrig som referanseramme for omtalen av islam og muslimer. Dette er en demagogs hattale. Det er lett å nevne andre eksempler: Bawers beskrivelse av å gå omkring i Amsterdam og skremmes av muslimer med barnevogner, er også stygg lesning. Erstatt «muslimer» med «jøder».

Tåpelige påstander

Påstanden om at vi «hardnakket» benekter problemene med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er bare tåpelig. Den ene av underskriverne har bakgrunn fra dansk krisesenterbevegelse og har jobbet med somaliske kvinners rettigheter, den andre har lenge arbeidet for kvinnelige asylsøkere som har flyktet fra tvangsekteskap og annen kjønnsrelatert forfølgelse. Antirasistisk Senter driver pr. i dag flere prosjekter for å følge opp ungdom som faller utenfor. Vi ville aldri finne på å benekte at det finnes problemer.

Vi mener imidlertid at den grunnleggende kampen for alle menneskers frihet også må være en kamp mot den typen ekstremisme som HRS representerer.