-
Eidsvolls-mennene var motivert av tanken om et selvstendig Norge. Etter 400 år under dansk styre så man endelig muligheten for selvstendighet, skriver artikkelforfatter Tore Larsen.FOTO: PAUL KLEIVEN
Ny norsk nasjonalfølelse?
I en i artikkel i Aftenposten 13. juli kan man lese at norske forskere advarer mot at feiringen av 200-årsjubileet for Norges grunnlov skal bli selvforherligende, og at det er blitt avsatt 40 millioner kroner for å «forske frem relevante temaer for feiringen».
AV: tore larsen
Les også:
Ny internasjonal nasjonalfølelse
Professor Knut Kjeldstadli uttaler i artikkelen at vi i Norge ikke har et adekvat nasjonsbegrep som rommer den mangfoldige virkeligheten vi har nå, og at vi trenger en «positiv nasjonalisme» som ikke bygger på den klassiske, etnisk norske nasjonsoppfatningen. Samme professor uttaler også følgende: «Vi feirer jo grunnlovsjubileet i 2014 fordi det er viktig for oss i dag».
Tynt
Premisset for den «fremforskede», politisk korrekte nasjonalfølelsen er skremmende tynt. De fleste land og nasjoner preges av et blikk bakover når man markerer historiske milepæler. Man tar utgangspunkt i veien man gjennom årtier har tråkket opp, og hvilke hindre man har møtt på veien.
Eidsvolls-mennene var motivert av tanken om et selvstendig Norge. Etter 400 år under dansk styre så man endelig muligheten for selvstendighet. De som var med på Eidsvoll var påvirket av liberale tanker fra den amerikanske revolusjonen, og tanken om folkesuverenitet seiret.
Grunnloven
Norge har gått gjennom prøvelser på veien, men vår grunnlov, med noen endringer, har ligget fast. Den har vært kontroversiell, men den har vært et fundament for vårt land, som har gått fra å være et fattig utkantland i Europa, til et av de rikeste i verden.
Å ikke understreke det «klassiske, etnisk norske» i feiringen i grunnlovsjubileet, blir som å spille på en gitar uten strenger. Å ikke inkludere dette i feiringen av vår egen grunnlov, grenser mot nesten kriminell dumskap. Feiringen i 2014 skal handle om det norske og om Norge. Om verdier, friheter og rettigheter som man gjennom historien har måttet kjempe for. Det ville være en hån mot de som bygget landet å ikke ta med dette.
Respekt
Jeg har sett nasjonalfølelse i andre land, og denne munner ut i respekten for dem som bygget det opp og skapte en fremtid for fremtidige generasjoner. Dette kan man se i blant annet Finland. I 2017 feirer de 100 års selvstendighet. Deres kamp for frihet var en langt mer blodig affære enn det var for oss, men de har bygget et land de er stolte av i dag. Og på nasjonaldagen 6. desember minnes de som falt for friheten og denne frihetens verdi. Jeg tror ikke Finland kommer til å bruke 40 millioner kroner på å «forske frem» en ny nasjonalfølelse, for, som min finske samboer sier det: «Vi har en nasjonalfølelse. Vi trenger ingen ny».
Les også
Siste fra seksjon
-
Mytene om Hellas
En misvisende fortelling om late arbeidere og tidlig pensjonsalder dominerer debatten.
23 februar 2012 10:48


Kommentarer