Fremmedfrykt. I den siste tiden har det vært mye fokus på bruk av surrogatmødre i forbindelse med ufrivillig barnløshet og homofile som ønsker å få barn. Det later til at uvanthet, fremmedfrykt og myter er blant årsakene til motstanden mot surrogati i Norge. India, hvor surrogati har eksistert siden 1994, er et eksempel på et land som har tatt stilling til de etiske sidene.

Kristelig måte

India slår hardt ned på prostitusjon, hvor både den som selger og kjøper blir straffet. Surrogati derimot er under lovregulering som tillater single og par, uavhengig av legning, muligheten til å få barn. Indiske myndigheter skal vedta en lov som regulerer bruk av surrogati. Lovutkastet, som har fått navnet The Assisted Reproduktive Technologies regulation rules 2010, er meget detaljert, og styrer surrogatiprosessen fra A til Å, inkludert den medisinske delen. Det indiske samfunnet er langt mindre sosialt fordømmende ovenfor surrogatmødre enn det norske.

Indere har stor forståelse og anerkjennelse for at surrogatmoren sikrer sin, barnas og familiens fremtid. Vi må være varsomme med å påtvinge indiske kvinner skamfølelser, kjøp-salg-mentalitet og likende, som er en typisk vestlig og kristelig måte å se på surrogati på. Skal indiske kvinner nektes å tjene på reproduksjon fordi vi i Vesten tviholder på kristne moderskapsmytologier?

Ingen holdepunkter

Med de nye retningslinjene norske myndigheter har utarbeidet, er det avklart at det ikke er noen juridiske eller byråkratiske hindringer for bruk av surrogati i utlandet og for å ta med barnet til Norge. Men bruk av surrogati i Norge derimot er forbudt. Sannsynligheten for at kvinner kan bli utnyttet mot deres vilje er liten her i det kjønnslikestilte landet. Det er derfor ingen holdepunkter for å videreføre forbudet mot surrogati i Norge med den begrunnelsen at kvinne kan bli utnyttet.

De medisinske og faglige argumentene mot bruk av surrogati i Norge er svak. Tvert imot er det mer forsvarlig å gjøre dette i Norge, i kontrollerte og regulerte former, enn i utlandet. Finland tillater surrogati så lenge det ikke betales penger. Undersøkelser viser at det ofte er familie og slekt som stiller som surrogat og at dette går bra.

Uten komplikasjoner

Både i USA, India og Øst-Europa, hvor bruk av surrogat er utbredt, utføres det såkalt screening. Det er kvinner som har født barn tidligere uten komplikasjoner som velges, kvinner som har god helse og som består en psykologitest. Eggdonor gjennomgår også slik screening.

Mødredødeligheten ved svangerskap, fødsel og i barselseng i Norge i 1999 var 0,08 prosent, altså én person. Antallet som døde av ulike typer ulykker i 2008 var derimot nærmere 2000 i 2008. Det er altså større sannsynlighet for å dø i en ulykke enn død ved svangerskap. Antall barn mellom seks og ni år i 2005 med «varig sykdom eller funksjonshemning som påvirker hverdagen i høy grad» var to prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er altså svært få funksjonshemmede barn som blir født hvert år. Med screening av eggdonor og surrogatmor er det faktisk mindre sjanse for funksjonshemning og andre komplikasjoner ved bruk av surrogat enn ved ikke-surrogat fødsel.

Kristen moralisering

Flere av dem som var med på å lage utkast til regulering av surrogati i India kommer fra brahmin-kasten (de som utøver religiøse ritualer i hinduismen; de er sterkt religiøse og ansees for å være øverst i kastehierarkiet), men går likevel inn for surrogati. Den religiøse fordømmelsen kom i større grad fra den katolske kirken i India. Motstanden mot surrogati i Norge bør også sees i sammenheng med denne kristne fordømmelsen. Da Bioteknologinemnda den gang var kritisk, var det fordi det var «unaturlig».

I etterkant av mitt utspill om ekteskapsloven i Morgenbladet 4. juni var det ekstremister som Nina Karin Monsen, kristenfundamentalister og de som lever av å fordømme enslige foreldre, som mannen bak morfarbarn.no, som skrek høyest. Fordi deres perspektiv ikke representerer nordmenn flest, bør politikere spørre seg om de etiske sidene de mener de er opptatt av egentlig er myntet på myter. Politikere bør heller legge fakta og forskning til grunn for å vurdere lovendring.