Kritikk. Ved en artikkel og en leder i forrige uke gir Aftenposten inntrykk av at industrien regelmessig gir uriktig informasjon om legemidler.

Legemidler godkjennes av myndighetene etter omfattende dokumentasjon av kvalitet, sikkerhet og effekt.

All informasjon om legemiddelets nytte og risiko er offentlig tilgjengelig i form av preparatomtale og pakningsvedlegg, og skal danne grunnlag for all kommunikasjon om legemidlet fra industrien. Dette overvåkes av bransjens eget selvjustisorgan og av Statens legemiddelverk.

Legemiddelverket har klaget inn 13 saker Aftenposten omtaler som «graverende» til bransjens selvjustisorgan, fra 2007 og frem til i dag.

Utelates.

Det som utelates, er at disse sakene er funnet blant omkring 20000 reklamer og forsendelser i samme periode. Alle rapporterte overtramp vurderes og bøtelegges, avhengig av alvorlighetsgrad. Disse sakene er alle ilagt et normalt bøtenivå. Alle overtramp tas imidlertid på alvor, og bøtene viser nettopp at etterlevelse er viktig for bransjen.

Aftenposten fremholder videre at Legemiddelverket fant feil ved nesten alle kontrollbesøk av industrimøter på legekontorene. Slik vi har forstått det inneholder rapportene fra disse møtene hva som er bra, forslag til forbedringer og forhold som Legemiddelverket mener må endres.

Funnene gjort ved kontrollbesøkene er ikke klaget inn som brudd på markedsføringsreglene på samme måte som de øvrige 13 det refereres til. Først etter at det ble fokusert på kontrollbesøkenes manglende hjemmel, har resultatet av besøkene blitt fremholdt som et eksempel på bransjens dårlige etterlevelse av regelverket.

Tilrettelegger

Industrien tilrettelegger generelt for kontroll, både fra myndigheter og gjennom selvjustis. Legemiddelindustriens juridiske utredning viser imidlertid at Legemiddelverket ikke har hjemmel til å foreta kontrollbesøk når industrien er invitert til å holde informasjonsmøter på legenes arbeidsplass.

Kontrollbesøkene, som uansett utgjør en ubetydelig del av det totale tilsynet, medfører at disse viktige møtene mister sitt faglige fokus. De færreste er av den oppfatning at ulovlige kontroller er greit fordi det potensielt vil kunne avdekke regelbrudd. Når det i tillegg er fullt mulig å drive god kontroll uten denne aktiviteten, er det forunderlig at Aftenposten ikke er opptatt av sakens kjerne, men i stedet konkluderer på lederplass med at «Det foretas trolig altfor få slike kontroller».