- Omvalg ikke farlig

- Vi må tillate noen studenter å velge feil. De må få muligheten til å velge på nytt,

Aftenposten fredag 16. juli hadde som forsidesak at «hver tredje student ombestemmer seg». Journalisten hadde lokket en professor i samfunnsøkonomi til å uttale at «skattebetalerne sponser studenter som ikke kan bestemme seg». Det er bra at Aftenposten tar opp temaet om frafall og omvalg i høyere utdanning. Dette er et tema det har vært forholdsvis lite fokus på i Norge, men vinklingen de har valgt er feil.

Ny mulighet

Riktignok koster omvalg samfunnet penger ved at studentene er lenger i utdanning, men med hånden på hjertet, hvor mange vet hva man vil bli og hva man passer til når man er 19 år? Riktignok er man juridisk sett myndig, men kan vi likevel begjære at alle 19-åringer skal vite hva de vil bli? Det går alltid an å argumentere for at rådgivning om yrkesvalg burde være bedre (noe den sikkert kunne), men det er likevel individet som selv skal komme frem til hva man vil bli og hva man passer til. Derfor må vi også tillate noen personer å velge feil, og så få muligheten til å velge på nytt. Ofte er det tilfeldigheter som avgjør valgene man tar.

Får ikke stipend

I følge professor Storesletten er løsningen på ubesluttsomhet blant studenter at de som blir forsinket ikke skal få stipend. Men dette skjer faktisk allerede i dag. Studenter som er mer enn et år forsinket i utdanningen sin, får ikke stipend. De får bare lån. Dette gjør at det allerede i dag koster en del for individet å bli forsinket i studiene.

Derimot koster det foreløpig ikke noe å ombestemme seg, det vil si å gjøre ferdig det faget eller kurset man har begynt på og deretter bytte til noe annet. Dessuten er det slik at de aller fleste som bytter studium fullfører det nye studiet de begynner på. Ikke alle individer finner seg til rette innen alle fag, noen må bytte før de finner det som passer dem.

Finner noe annet

Derimot finnes det nok et passende fag eller yrke for de aller fleste som begynner i høyere utdanning. Det er svært få studenter som oppgir at de gir opp studiene fordi det var for vanskelig. Det er stort sett andre grunner til at studenter velger å avslutte et studium. Blant de som bytter til et annet lærested er den vanligste grunnen til å bytte at universitetet de gikk på ikke hadde studiet de ville ta. For de som sluttet var den vanligste grunnen at de hadde fått en jobb eller heller ville jobbe. Dermed er det slik at mange av de som slutter eller bytter studium finner noe annet å gjøre, noe som de oppfatter som bedre, og dermed er dette kanskje bra fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tettere oppfølging

Selv er jeg i dag sosiolog og forsker, men det var ikke det jeg skulle bli som 19-åring. Da skulle jeg bli jurist. Hadde jeg blitt jurist, ville jeg aldri fått mulighet til å skrive doktoravhandling om hvorfor studenter avslutter studiene sine før de har oppnådd graden, det vil si om frafall og omvalg. Forløpige funn i avhandlingen min viser at det studentene ønsker er i liten grad bedre veiledning, men snarere tettere oppfølging av vitenskapelige ansatte og mer kontakt med professorer.

Studien min bekrefter også at «med alder kommer visdom». Eldre studenter ombestemmer seg sjeldnere enn yngre studenter. Det blir ofte påpekt at norske studenter er «gamle» sammenlignet med studenter i andre land, men kanskje det egentlig er en god ting? Med en jevnt over yngre studentgruppe i Norge, som blant annet i OECD-sammenheng blir oppfattet som verdt å strebe etter, ville vi kanskje hatt enda flere som ombestemte seg?

Mer tid

Det har sannsynligvis alltid vært noen studenter som begynner i høyere utdanning som ombestemmer seg, og bruker mer tid på studiene enn de opprinnelig tenkte. Det viktigste i denne sammenhengen er tross alt å fokusere på de som ikke fullfører utdanningen. Studien min viser at de som skifter lærested og studium er mer like de som fullfører enn de som slutter, og de fullfører også ofte det de har byttet til.

Hindre frafall

Derimot er det lite kunnskap om frafall og hva som kan bidra til å hindre frafall ved norske universiteter og høgskoler. Dette er derfor heller det temaet som det bør fokuseres og forskes på.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Derfor kritiserer vi Midtøsten-journalistikken

Med Israel For Fred forsøker å være et korrektiv til en flom av ukritisk journalistikk. Det er tragisk at det blir møtt med påstander om at vi hetser.

Hallik-begrepet er klar for skraphaugen

For å få en mer konstruktiv prostitusjonsdebatt, bør vi bytte ut hallikbegrepet, mener Hege Grostad.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer