I forbindelse med Cathrine Holsts ønske om å gjøre Nytt Norsk Tidsskrift smalere, gjør kulturredaktør Knut Olav Åmås 16. juli et forsøk på å skille mellom akademiker og intellektuell, og mener at man bedrøvelig sjelden møter de to i én person. Han mener at å være akademiker er et yrke, og at å være intellektuell er en samfunnsrolle.

Hvordan definerer man de to begrepene? Jeg er enig i at en akademiker ikke nødvendigvis er en intellektuell. Men er det å være akademiker et yrke? Akademikere finner vi i mange forskjellige yrkesvarianter. De ulike akademiske faggrupper har sine egne fora, fagtidsskrifter og sin egen fagterminologi. Det er oftest et ganske lukket miljø for andre faggrupper, også for andre akademiske faggrupper.

Klassespørsmål.

Det å være intellektuell er ikke noe du utdanner deg til (men man må nok kunne lese). Og hvem skal avgjøre det intellektuelle nivået? (Holst eller Åmås?) Men ofte vil en person med akademisk utdannelse også ha intellektuelle interesser.

Jeg mener at det ikke bare dreier seg om en samfunnsrolle, men at det også er et klassespørsmål. Intellektuell ballast har man ofte fått gjennom familiebakgrunn og oppvekst.

Mange akademikere er også beleste utover eget fag, og med stor kultur- og samfunnsinteresse. Til intellektuelle regnes også gjerne kunstnere, forfattere, musikere, kulturskribenter, journalister og andre. Mange av disse har ikke nødvendigvis en universitetsutdannelse, men mange er beleste, kulturinteresserte og med et stort samfunnsengasjement.

Fagarroganse.

I kjølvannet av Harald Eia-rabalderet i vinter, ble det avslørt stor fagarroganse i våre universitets- og forsknings-miljøer. Jeg tror at våre akademiske universitetsmiljøer ville hatt godt av større tverrfaglig samarbeid og interesse for andres fagkunnskap, og dermed et større og bredere kunnskapsnivå og samfunnsinnsikt.

For å kunne innta en intellektuell rolle i samfunnet, slik som Åmås beskriver, tror jeg man må unngå å være «fagidiot». Det blir det gjerne kjedelige debatter av. Dette gjelder uansett om man er «bare» akademiker eller «bare» intellektuell.

Legitimt.

Samtidig mener jeg at det er legitimt at komplisert forskning også fremstilles komplisert, og at forskere også har et legitimt behov for å kommunisere «innad». Men dette behovet er vel dekket?

Jeg er litt usikker på hva Cathrine Holst ønsker med sitt Nytt Norsk Tidsskrift, men det skal bli spennende å se om jeg klarer å følge med.