Terje Johansen
Jeg fremmet i Stortinget et privat lovforslag i 2001, om å slå sammen Veterinærhøyskolen med daværende Norges Landbrukshøyskole til et Grønt Universitet.
Dette ble etter flere utredninger endelig vedtatt i 2008.
Som medlem av finanskomiteen mente jeg at «det norske problem» var at vi spredte ressursene tynt utover, i stedet for å konsentrere oss hvor vi har muligheter for komparative fortrinn, spesielt innen forskning. Komiteen avviste i flere år bevilgning til nytt klinikkbygg for Veterinærhøyskolen på Adamstuen i Oslo. Jeg kontaktet husdyrmiljøet på Ås, og konkluderte med at Norge ville være best tjent med en samlokalisering av fagmiljøene på Veterinærhøyskolen og, den gang, Norges Landbrukshøyskole .
Dyrevelferd.
Motstanden fra deler av veterinærmiljøet var ikke overraskende. Ingen institusjon har bejublet utflytting fra hovedstaden. Det ble hevdet at smådyrpraksisen var avhengig av nærkontakt med hovedmarkedet, men etter min oppfatning er veterinærenes hovedoppgave å sikre mattrygghet og dyrevelferd.
Campus Ås, det vil si dagens UMB, og forskningsinstituttene Bioforsk, Nofima og Skog og Landskap, har allerede Norges største konsentrasjon av forskere innen biovitenskap og bioproduksjon, med særlig vekt på husdyr, akvakultur, dyrevelferd og mattrygghet.
Jeg minner om at oppdrettslaksen i sin tid ble utviklet på Ås av husdyrforsker Harald Skjærvold.
Påstanden om at flyttingen blir dobbelt så dyr som Stortingets vedtok, er uriktig. Etter at alle involverte har fremsatt sine ønsker med hensyn til nybygg, blir summen langt over Stortingets ramme, naturligvis. Først når det nye styret er enig om det minste felles multiplum, vet vi hva summen blir. En viktig del av regnestykket blir hva de frigjorte lokalene på Adamstuen verdsettes til, hittil er det langt fra markedsverdiene.
Smal lokaliseringsdebatt.
Det nye, grønne universitetet, planlegges for en fremtid hvor norsk matproduksjon blir stadig viktigere; ernæringsmessig og med hensyn til produksjonssikkerhet og konkurransedyktighet på verdensmarkedet.
Investeringen på Ås er viktig for Norge og må sees i en større sammenheng enn den smale lokaliseringsdebatten som har vært, og som Valebrokk bidrar til.
