• Wikileaks-saken understreker behovet for redigerte medier, mener Heidi Nordby Lunde. Her Julian Assange, redaktør av Wikileaks, under Oslo Freedom Forum i april 2010. FOTO: JAN GUNNAR FURULY

    FOTO: JAN GUNNAR FURULY

Uredigert virkelighet

Wikileaks må underlegges de samme krav om åpenhet og etterrettelighet som de selv ønsker fra andre.

Heidi Nordby Lunde

FOTO: Privat

Til tross for at USAs president Barack Obama mener det er lite nytt i de 92 000 hemmeligstemplede militære dokumentene fra Afghanistan som ble kjent denne uken, hersker det liten tvil om at denne avsløringen fra Wikileaks er historisk.

Wikileaks er en nettbasert, statsløs nyhetsorganisasjon som publiserer lekkede dokumenter fra myndigheter, bedrifter og andre organisasjoner, og garanterer både kilder, donorer og ansatte anonymitet. De tar ikke imot penger fra statlige myndigheter eller store selskaper, har få ansatte og mer enn tusen frivillige rundt om i verden.

Deres virksomhet er ikke beskyttet eller regulert av noe lovverk, utover at serverne deres foreløpig er lokalisert i Sverige, hos et firma som kaller seg «venner av ytringsfrihet», og som tidligere har vært involvert i det nedlagte fildelingsnettstedet Pirate Bay.

Interaktiv journalistikk.

En vanlig nyhetsorganisasjon er avhengig av nasjonale lover for å løse sitt samfunnsoppdrag, som pressen selv mener er å informere om det som skjer, avdekke kritikkverdige forhold, og ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt. Pressen er definert som samfunnets vaktbikkje, den fjerde statsmakt.

Men ny teknologi og sosiale medier har åpnet opp for en ny type interaktiv journalistikk som fører makt tilbake til borgerne, gjennom at de selv kan faktasjekke, foredle og presentere saker på egne blogger.

Sentral kilde.

Wikileaks befatter seg ikke med journalistikk i klassisk forstand, men er blitt en sentral kilde for journalister. Wikileaks har blant annet publisert samtlige meldinger sendt til og fra personsøkere i USA 11. september 2001, og en video av sivile og en Reuters-journalist som blir drept i et amerikansk angrep i Irak.

Men publikasjon av råmateriale er ikke nok. Det kreves tid og ressurser til å gå gjennom, bearbeide, sette informasjonen inn i en relevant og forståelig kontekst før den publiseres.

I tilfellet med personsøkermeldingene fra 11. september 2001 tok bloggere og andre nettaktører tak i råmaterialet og videreforedlet dette. Meldingene inneholdt flere tusen beskjeder som viste at det hersket kaos og forvirring på myndighetsnivå. Den store mengden med data bidro til å tegne et mer fullstendig bilde av dagen.

Bra koordinering.

Det kan være at informasjonen fra de hemmeligstemplede rapportene ved nærmere ettersyn bekrefter hva man allerede vet. Men det er historisk at rådata fra militærrapporter i dette omfanget blir publisert under en pågående konflikt.

Wikileaks valgte å gi materialet til tre internasjonalt anerkjente medier – Der Spiegel, The Guardian og The New York Times. De har hatt tid til å koordinere tidspunktet for publisering, samt planlegge hvordan de omfattende dataene kan presenteres for leseren som en helhetlig nyhetsopplevelse. Det er sjelden vi ser nyheter presentert så helhetlig og gjennomarbeidet på internett som i denne saken.

De tradisjonelle mediene har lenge sett på ny teknologi og nye medier som en trussel. Wikileaks-saken understreker snarere behovet for redigerte medier som presenterer nyheter som navet i et informasjonsunivers som lenker sammen bakgrunn, analyse, meninger og lesernes erfaringer. Informasjon blir mer verdifull jo mer den foredles.

I samspill med leserne.

Redigerte medier er noe annet enn en redigert virkelighet. De tradisjonelle mediene har frem til nå kunne presentere en filtrert virkelighet. Journalistikken har som mål å være objektiv, men slik vet vi jo at det ikke er. Valg av vinkling, hvem som uttaler seg og hva som blir sitert, farger presentasjonen.

Den amerikanske kommentatoren David Weinberger mener at åpenhet erstatter objektivitet i den nye journalistikken. Bloggere og andre nettaktører er blitt kalt den femte statsmakt, som bjeffer når den opprinnelige vaktbikkja ikke gjør jobben sin. Dersom tradisjonelle mediehus ønsker å løse sitt samfunnsoppdrag, må de i langt større grad bruke internetts dynamikk ved å tilgjengeliggjøre kildemateriale og utvikle saker i samspill med leserne.

Demokratisk.

Wikileaks må underlegges de samme krav om åpenhet og etterrettelighet som de selv ønsker fra andre. Skal publiseringen av rapportene ha noen verdi utover sensasjonen, må fakta sjekkes og innhold verifiseres. Den jobben er ikke ferdig.

Uansett om man støtter krigen i Afghanistan eller ikke, bør man støtte at korrekt informasjon blir gitt til offentligheten. Ønsker man et demokratisk, velfungerende Afghanistan, må det skje på et demokratisk fundament. Ytrings- og trykkefrihet og offentliggjøring av kritikkverdige forhold er en del av dette.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer