Det var med stor skuffelse jeg leste i Aftenposten 22. august, der Ida Solheim kommer med påstanden om at Statens strålevern «avviser ethvert kritisk spørsmål», «har bukten og begge endene» og «har allierte innen forskningen». Disse påstandene kan ikke få stå uten et tilsvar.

Eksponering

Det er opp til nasjonale myndigheter å vurdere eksisterende kunnskap om eventuelle helseeffekter og etablere en nasjonal forvaltning. I Norge har man i strålevernforskriften fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, et krav om å holde eksponering fra all stråling så lav som praktisk mulig, selv om eksponeringen i utgangspunktet er under grenseverdien.

Faglig gjennomgang

Internasjonale faglige gjennomganger ligger til grunn for Strålevernets forvaltning. Faglige gjennomganger er gjort av blant annet Verdens helseorganisasjon, den internasjonale strålevernsorganisasjonen ICNIRP og EUs vitenskapelige komité. Å tolke forskning på dette området krever kompetanse innen fysikk, biologi, medisin, epidemiologi og teknologi. Derfor setter man sammen grupper som favner mange fagområder når slike gjennomganger skal gjøres.

Ekspertgruppe

Det gjelder også den norske uavhengige ekspertgruppen som nå har startet arbeidet med å gjennomgå både forskning på helseeffekter og forvaltning i forbindelse med trådløs kommunikasjon. Gruppen som Strålevernet tok initiativet til, skal vurdere dagens forvaltning og komme med forslag til mulige forbedringer. Vi ber altså om en bred uavhengig gjennomgang, om å bli kritisk vurdert og om å få råd til endringer hvis det er behov for det. FELO, foreningen for eloverfølsomme, er bedt om å delta som observatører.

Dokumentasjon

I de siste årene har jeg lagt merke til at enkeltpersoner uttaler seg med sikkerhet om helseeffekter av eksponering eller om bakgrunnen for Statens stråleverns forvaltning uten å ta seg bryet med å dokumentere sine påstander. La oss i fremtiden få dokumentasjon på bordet når påstander fremsettes.