Nei-siden fokuserer på individets rett til å slippe kontroll og overvåking, mens ja-siden fokuserer på politiets muligheter til å bekjempe kriminalitet. I denne forbindelse vil jeg grovt se på to av argumentene som nei-siden bruker for å si nei til direktivet. Det første dreier seg om frykten for et overvåkingssamfunn, mens det andre dreier seg om smarte kriminelles evner til å omgå kontroll og overvåking.

Overvurderer politiet.

Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av disse beskrivelsene. Her overvurderer man politi og røver i vesentlig grad. De fleste politiavdelinger har mer enn nok med å følge med kjente kriminelle aktører, enn om de også skal drive med overvåking av «borgere». Et godt eksempel på dette er Nokas-saken, hvor minst 20 kjente kriminelle i lang tid planla og organiserte århundrets ran ca. 500 kilometer fra Oslo. Politiet hadde fokus på andre kriminelle aktører og hadde mer enn nok med dette. Politiets evne til å drive overvåking og kontroll er neppe stort bedre i dag med en ressurskrise hengende over seg. Jeg er ikke redd for å bli kontrollert eller overvåket, og det er jeg sikker på at andre borgere heller ikke trenger å engste seg for. Og hvis man følger med på hva som i dag foregår i Politi-Norge, så er det stusslige tider der i gården.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen betegnelsen «smarte kriminelles» evne til å omgå politiets kontroll og overvåking. Noen kan helt sikker greie dette, men dette vil være en meget liten prosentandel. Min erfaring av å jobbe mot «ressurskriminelle» er at alle gjør feil. Det kan for eksempel være et SIM-kort inn i feil telefon én gang – dette kan være nok til å felle vedkommende i en større eller mindre sak. De fleste kriminelle jeg har vært borti har en stressfaktor og paranoia som gjør at de en eller annen gang gjør feil. Og jo lengre man holder på, jo lettere er det å gjøre feil på grunn av sløvhet og rutine. Og i AS Kriminalitet i dag er narkotika fellesnevneren. De fleste aktører spiser av lasset. Dette fører igjen til feil etter feil og gode politibevis.

Bevisførsel.

Politiets bevisførsel preges i dag av utstrakt bruk av teledata. Politiet argumenterer for at dette er et meget viktig hjelpemiddel i oppklaring av alle typer saker. I dag har politiet tilgang til teledata på grunn av teleselskapenes faktureringsbehov, og de ønsker å ha en lignende mulighet i fremtiden. Jeg vet at det er mange flere nyanser som preger debatten, men vil likevel advare mot å overvurdere politi og røver. Vi har et svakt politi i Norge, og jeg ønsker ikke en ytterligere svekking av ordensmakten. Nei til datalagringsdirektivet vil etter min mening føre til en ytterligere svekking.