• Jan Myrdal kan finne bilder av ofrene fra Pol Pots redselsregime i Phnom Penh, skriver Bernt Hagtvet.

    FOTO: TANG CHHIN SOTHY/AFP/SCANPIX

Dialogsentimentalitet

Så er det skjedd igjen. Totalitære fantaster som ser frelsen i sine ensrettede, utopiske renhetssystemer, innbyr til samtale. Når det passer dem.

Les også:

Bernt Hagtvet

FOTO: Johansen, Geir Otto

Dialog. Jan Myrdal inviterer meg til dans på Hotell Seilet. Han vil ha dialog. Han vil samtale. Han appellerer til fornuften. Han har masser av tid. Og han vil betale reise og opphold. Honorar stiller han også i utsikt. Jeg røres.

Alderens mildhet

Riktignok plages Myrdal av dårlig hukommelse. Han kan ikke huske hva jeg har imot ham. Akk ja. Alderen sprer et mildhetens teppe over sjelens knuter. Men denne svekkelse er ikke skyldfritagende. For andre kan fortelle ham hva han har vært med på.

Hva med å gå tilbake i Myrdals eget forfatterskap og se omfavnelsen av Pol Pot, Mao, Hoxha og gjenoppfriske bekjentskapet med stjernelaget av verdens demokratiforaktende tyranner? Her er materiale nok til å forstå hvorfor Jan Myrdal i fremtidens lærebøker vil bli diskutert som sinnbildet på den totalitære mentalitet, folkemordenes hvite ridder. En politisk gjørmebryter som ikke kunne finne mange despoter nok å dyrke.

Jeg kan som universitetslærer ikke annet enn takke Myrdal for den anskuelsesundervisning han gir oss. Myrdal står i tradisjonen fra de fanatiske anabaptistene på 1500-tallet, en tradisjon som (foreløpig) har toppet seg i Al-Qaida. Les Øystein Sørensens forbilledlige fremstilling av Myrdals åndsbrødre i høstens hovedbok Drømmen om det fullkomne samfunn. Kanskje er det han og ikke Henning Mankell som står bak invitasjonen av Myrdal? I så fall fortjener Aschehoug årets pris for treffsikkert fotarbeid.

Be ofrene

Jeg vil heller be Myrdal inviterer noen etterkommere til ofrene fra hans helt Pol Pots redselsregime. De som ble myrdet i det Myrdals stridsbror Pål Steigan kalte et «løfterikt sosialt eksperiment». Du finner bildene av dem i S-21-fengslet i Phnom Penh. Mange av dem som mistet sin familie kan trenge et opphold i Moldes friske luft der den unge Bjørnstjerne Bjørnson i 1848 hyllet frihetsbølgene fra Februarrevolusjonen.

Ikke et ytringsfrihetsspørsmål

Jeg skal gi mine motstandere et poeng: Det er riktig at Myrdal er invitert til å snakke om Strindberg, ikke demokrati. Jeg skulle gjerne ha hørt ham (men helst i opptak). Myrdal er i mer tenksomme stunder en god skribent. Jeg har aldri nektet ham noe ytringsfrihet. Ingen har nektet ham en talerstol. Jeg har bare bedt om å bli spart å være til stede.

For avgjørende her er at Myrdal fortsetter å intellektualisere sin menneskeforakt vis-à-vis dem som ikke passer inn i hans ideologiske skjema. Mens andre mer fotgjengeraktige ml-ere forlengst har slått bikket ned, fortsetter han sin moralske avkledningsakt. Det er på dette punkt det ikke finnes tilgivelse. Mannen har ikke læreevne midt i sin betongaktige narsissisme. Når skal han slutte å spre sine barndomstraumaer ut i offentligheten? Det må være lov å stille dette spørsmål.

Selektiv ytringsfrihet

Hovedpoenget i denne debatten er de gamle maoisters selektive ytringsfrihetsoppfatning. Når det passer dem er de innsmigrende inviterende. La oss snakke sammen. Når det passer dem, skyver de seg under det liberale samfunns ytringsfrihetsvern, mens de i sine holdninger ellers ikke tar fem flate øre for å nekte annerledes tenkende den samme frihet eller gjøre verre ting med dem, dersom de får makt. Jan Myrdal som Røde Khmer-soldat ville neppe ha vært en siviliserende kraft. Det er ved denne enveisideologi de har satt seg selv utenfor et demokratisk dialogfellesskap: de gir ikke andre de rettigheter de selv drar nytte av.

Her ligger demokratiets dilemma: hvordan takle folk som i ly av demokratiets institusjoner vil bryte det ned, og som ser ytringsfriheten som lite annet enn falsk bevissthet, et nytelsesmiddel for borgerskapet. Her er det en sømløs overgang fra Josef Goebbels til Jan Myrdal. Begge er like voldsdyrkende og antidemokratiske, selv om Jan Myrdal heldigvis aldri fikk makt til å gjennomføre sine visjoner. «Les extrêmes se touchent», sier franskmennene. Derfor er Jürgen Habermas’ gamle uttrykk om venstrefascisme dekkende på ham.

Troen på det frie ord

I sin tenksomme kommentar mener Knut Olav Åmås at jeg avslører sviktende tro på det frie ords rasjonalitet i et åpent samfunn. Akk ja. Jeg skulle ønske jeg var like forhåpningsfull som ham. Å dyrke demokrati med totalitære fanatikere er som å diskutere gud med Jehovas vitner. Har du prøvd det, Åmås? Fortell!

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Hagtvets boikott

Bernt Hagtvet meldte tirsdag avbud til Bjørnsonfestivalen fordi den kontroversielle forfatteren Jan Myrdal er offisiell gjest ved festivalen Knut Olav Åmås skrev torsdag at det er irrasjonelt av Hagtvet å boikotte festivalen fordi en tenker han forakter står på programmet

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer