Uten motforestillinger

Ibsen er også indisk

Det likegyldige jubileet

I Aftenposten 2. september har Frode Helland grepet Helge Rønnings oppfordring om å nyansere sitt syn på Utenriksdepartementets kultursatsing i India, og husker konklusjonen fra konferansen under The Delhi Ibsen Festival i 2008: Ibsen er også indisk og har en lang historie der. Samtidig har han tillagt meg underlige synspunkter ved kontekstløst å påstå at jeg har oppfordret til kommersiell bruk av Ibsen ved salg av mobiltelefonabonnementer.

Festivalen ble bl.a. angrepet for pengebruk. Mitt poeng var å stille en kommersiell aktør, som hadde tapt norske kroner ved åpenbart manglende kulturell viten om markedet, opp mot resultatene av vår Ibsendiskurs, med summer så bagatellmessige at valutaen måtte omsettes til indisk valuta, rupi, og indiske lønninger for å vekke oppsikt.

Kulturmøter

Claude Lévy-Strauss hevder all menneskelig samhandling foregår parallelt ved kommunikasjon, transaksjon og alliansebygging. Enten en samtaler, driver handel og ekteskapsinngåelser, eller bygger opp en hær, så dras alle tre aspekter med. Spørsmålet blir hvor bevisst en er seg hele spekteret ved kulturmøter?

Under festivalens konferanse ble det også diskutert oversettelsesproblematikk. Vi ble presentert for tankevekkende og kreative løsninger på formidling av Borkmans øde vinterlandskap, og hvordan en kunne kvitte seg med Lille Eyolf, som ikke kunne druknes fordi vann ifølge krsnatankegang er livgivende.

Direkte deltagelse

Ikke bare diplomatiet, men også privat næringsliv er kjent i kulturfeltet, og yter gjerne sponsormidler for å ta del i kunnskapsutveksling. Rustom Bharuchas påstand om feil bruk av bistandsmidler, og at Ibsen var blitt prakket på dem, står også i kontrast til hans entusiastisk, frivillige deltagelse ved begge festivaler. Kultursatsingen belastet ingen u-hjelpspott, men hadde Utenriksdepartementet sløst pengene på champagne, sigarer og taffelmusikk ville sikkert ingen ha kritisert dem.

Takket være uselviskhet, og indiske teaterfolk, forskere og kritikeres invitt til dialog, ble det en billig og lærerik seanse. Direkte deltagelse er dessuten en bedre debattform enn telefonkontakt.