Alternativ stemme. Teaterbåten «Innvik», hjem til det flerkulturelle Nordic Black Theatre, er nå lagt ut for salg. Årsaken til at «Innvik» selges, er høye og dyre krav til brannsikring. Dette påbudet om brannsikring kan være nødvendig, men også økonomisk umulig å imøtekomme for en liten kulturinstitusjon som Nordic Black Theatre.

Grunneiere, utviklere og Oslos politikere har så langt ikke vist ambisjoner om å gi teateret en ny «havn» i området – til tross for at det i ni år har vært en viktig og verdsatt sosial og kulturell arena i Bjørvika. Nordic Black har gitt liv til et område under utvikling. Dersom teateret får bli, vil det kunne spille en svært viktig rolle i å senke terskelen for å bruke og delta i Bjørvikas kulturliv.

«Innvik» representerer et allsidig og åpent miljø i Bjørvika med teater- skole og scene, konserter og dans, debatter, kafé og herberge. Fra å ha ligget ved en forlatt havn, har den med tiden fått naboer som Operaen og Barcode. Før sommeren var planen at «Innvik» skulle ligge ved Bjørvika-utstikkeren. I stedet må den nå forlate Bjørvika.

Skapt et åpent byrom

Med båten forsvinner en kulturarena som har skapt et inviterende og åpent byrom. Når MS Innvik blir borte blir det heller ikke mye igjen av de visuelle alternativene som bryter opp landskapet. Skal vi la Bjørvika bli et strømlinjeformet sjøfrontlandskap hvor det spektakulære bare er tidstypisk og bruksmulighetene konvensjonelle?

Inkluderende byliv

Visjonen om et levende og inkluderende byliv i dette nye sentrumsområdet må ledsages av en god og variert sammensetning av tilbud. Slik det har utviklet seg, har boligene i Operakvartalet havnet i det øverste økonomiske sjikt, mens det først og fremst er finansinstitusjoner og konsultasjonsselskaper som flytter inn i Barcodes kontorbygg. Butikk- og utelivsstrukturen konseptutvikles, det vil si at den gjerne tilpasses en pengesterk målgruppe slik vi har sett det på Tjuvholmen. Derfor er det ekstra skuffende om Bjørvika skal miste alternative stemmer og kulturelle uttrykk, slik som Innvik.

Mislykket prosjekt

Fjordbyplanen fra 2008 står for en ambisiøs kulturpolitisk plattform med visjoner som at Bjørvika skal tilføre byen et variert og allsidig kulturliv med opplevelser for alle. I kulturoppfølgingsprammet for Bjørvika fra 2003 var «levende byliv» og «mangfoldig kulturliv» to nøkkelbegreper for å beskrive forventninger til hvordan den nye bydelen skulle bli. Det ble lagt vekt på at fravær av disse kvaliteter ville være ensbetydende med et mislykket prosjekt. Dersom Munch/Stenersenmuseet, Deichmanske bibliotek og Kulturhistorisk Museum legges til Bjørvika sammen med Operaen, har byrådet oppnådd sin drøm om tydelige geografiske kulturakser. Men ut med badevannet kastes alternative og eksisterende kulturtilbud.

Prosjekt Snelda

Om Bjørvika skal være et uttrykk for vår tid, er nye funksjoner helt nødvendig. Så langt ser vi ingen utvikling av nye kulturtilbud. Prosjektideen Snelda, et felleshus for flerkulturell kunst og kultur, ble lansert av Nordic Black Theatre og syv andre aktører fra Oslos flerkulturelle og skapende miljøer innen musikk, dans og scenekunst i 2006. Snøhetta tok oppdraget med å programmere Snelda på Bjørvika-utstikkeren.

Med all respekt for etablerte kulturinstitusjoner er likevel Snelda så langt det mest visjonære kulturtilbud som er lagt frem i Fjordbyen. Den representerer det nye, mangfoldige Oslo, og huset ville kunne trekke byens ungdom til Bjørvika. Snelda har skapt tverrpolitisk jubel (Aftenposten 2. juli 2007), men mangler politisk støtte til gjennomføring.

Spill for galleriet

Dersom også Nordic Black Theatre fratas fremtiden i Bjørvika, er dette i beste fall et tegn på manglende kreativitet og en sneversynt forståelse av hvordan kultur og byutvikling henger sammen. I verste fall har alt snakk om «Bjørvika for alle» vært et spill for galleriet. I så fall kan vi bare konstatere at de som driver byutvikling utelukkende for å få mer penger i kassen, har halt i land nok en Oslo-seier.

Det investeres milliarder i Bjørvika, her bygges på Oslos flotteste tomter. Da burde det være rom for å både hegne om allerede etablerte kulturinstitusjoner slik som Nordic Black Theatre, og for å etablere nye institusjoner, slik som Snelda. Det krever at utviklere og politikere tar sitt ansvar for byen alvorlig. Gjør de dette, kan visjonen som innleder Fjordbyplanen realiseres, (sitat): «Fjordbyen skal vitalisere, skape stolthet og tilhørighet, samt sikre allmennheten tilgang til «herlighetsverdiene» ved vannet. Samtidig skal Fjordbyen være åpen for fremtidige livsstiler og det uventede.»

Det uventede

Her har Oslo en mulighet til å ta sine visjoner på alvor. En venter seg ikke en gammel skute fylt av et mangfoldig byliv i et ellers nystriglet byområde. I dette kan det uventede, oppsiktsvekkende og unike ligge, slik retorikken for nye kulturstrategier gjerne lyder. Med Nordic Black Theatre fortsatt på plass, hjulpet av kommunen med den nødvendige oppgradering av «Innvik» eller et erstatningslokale, kan Bjørvika unngå å bli den ensartede, forutsigbare og sterile stripen som mange frykter skal bli skjebnen til Oslos gamle havnefront.

Bare fagre løfte?

Mangfold og et rikt byliv krever politikere som er villige til å ta ansvar. Er Oslos folkevalgte villige til å sette ressurser bak sine vedtak? Eller vil slagordene om et inkluder- ende «Bjørvika for alle» føye seg inn i rekken av fagre løfter Oslo-befolkningen aldri så noe av?

Etter at dette innlegget ble skrevet, er det klart at MS Innvik blir liggende i Drøbak. Båten er kjøpt av Rune Borknes og Eldrid Lorentzen Forsland for 300000 kroner.

Heidi Bergsli, stipendiat ved Høgskolen i Oslo Hans-Henrik Egede-Nissen, stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Guro Voss Gabrielsen, stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Ragnhild Skogheim, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning Oddrun Sæter, professor ved Høgskolen i Oslo «I verste fall har alt snakk om «Bjørvika for alle» vært et spill for galleriet»