• Et mer likestilt familieliv og en omsorgsfull og tilstedeværende far ville være til beste for barn, skriver artikkelforfatterne.

    FOTO: ILLUSTRASJONSSARA JOHANNESSEN/SCANPIX

God familiepolitikk

Når begge foreldres valgmuligheter og livskvalitet har økt gjennom fedrekvoten, er det vanskelig å forstå at den skal fjernes.

Les også:

Jørgen Lorentzen.

FOTO: Bjørge Stein J

Øystein Gullvåg Holter.

FOTO: Espedal Jan T.

I Norge trenger vi debatt om fedrekvotering i lys av farskap og farskjærlighet generelt. Det er bra at Høyre tar opp diskusjonen. Det er fint med argumenter om at menn nå er modne nok til å velge selv, og kvinner modne nok til å slippe dem til. Det gjelder trolig en voksende gruppe. Men ut fra dagens forskning er den liten. Effekten av å fjerne pappapermen vil være å skru klokken tilbake.

Dersom man vil avvikle en politisk ordning, og samtidig er tilhenger av at fedre faktisk bruker tid med barn, må man sørge for at andre mekanismer kommer på plass. Inntrykket av at forslaget om å avskaffe fedrekvoten er mer fundert på ideologi enn kunnskap, styrkes av at alternative metoder ikke foreslås. En mulig tolkning er at forslaget om å fjerne pappapermen er fundert på en idé om at likestilling ikke er så viktig. Inntil videre velger vi ikke å tro på dette. Grunnlaget for en liberalistisk politikk er jo nettopp å fremme lik behandling av individene i et samfunn. Av den grunn er det også vanskelig å forstå Høyres appell til at det er «familien» som en enhet som skal kunne bestemme selv. I liberale, moderne samfunn har tendensen vært motsatt. Trygdelovgivning og skattelovgivning har gått fra å være basert på «familien» til å forholde seg til individene i samfunnet.

Øker kvoten

I motsetning til Høyre, har en arbeidsgruppe i søsterpartiet i Sverige, Moderaterna, foreslått en helt annen retning for familiepolitikken. I rapporten «Jämställt föräldraskap» fra 2009 foreslår de følgende «Det har diskuterats att bygga ut längden på föräldraledigheten och då finns det två alternativ – antingen 4+4+4 månader eller 5+5+2 månader. Det senare alternativet skulle vara ett ytterligare steg mot en ökad grad av individualisering av föräldraförsäkringen.». Svenske Høyre ønsker altså å øke fedrekvoten, nettopp ut fra en liberalistisk filosofi.

Europarådet går inn for kvote

Det virker også paradoksalt at Norge skal skru av fedrekvotering, samtidig som familiekonservative Tyskland nå prøver ut ordningen, og når Europarådet nylig har gått inn for at prinsippet om en egen fedrekvote skal gjelde for alle medlemsland. Skal vi si nei til fedrekvote, mens islendingene, rammet av finanskrise, nå regner den likestilte foreldrepermisjonen som del av «arvesølvet» de ikke vil røre?

I dag vet vi at likestillingen i Norge har skapt bedre livsforhold både for kvinner og menn. Samliv og familie fungerer jevnt over bedre med likestilling mellom kvinne og mann. Dette har de siste 50 år blant annet redusert voldsnivået mot barn vesentlig. Tendensen er sterk og robust (halvering eller mer) og gjelder på tvers av andre forhold, som sosial klasse, vold i miljøet, eller om foreldrene ble skilt. Redusert vold mot barn gir positiv effekt ikke bare for barna, men også for samfunnet som helhet.

Da fedrekvoten ble lansert på 80-tallet i Sverige og Norge, var det blant annet ut fra hensynet til barna. Et mer likestilt familieliv og en omsorgsfull og tilstedeværende far ville være til beste for barn. Forskning tyder på at dette er riktig. Når vi nå ser at fedrekvoten fungerer etter hensikten, hvorfor fjerne den? Ut fra et statlig perspektiv bør god familiepolitikk først og fremst være en god politikk for barna.

Forskning tyder på at likestilling i hjem og samliv er sterkt assosiert med livskvalitet blant kvinner, og etter hvert også mer blant menn. Småbarnsmødrene som har partnere som tar pappaperm, er mer fornøyd, og det samme gjelder fedrene selv.

Et bedre liv

Et nytt funn er at likestilling i praksis ser ut til å være mer påvirket av erfaringer, i forhold til holdninger, enn det man har trodd. Likestilling gir et bedre fungerende personlig liv, blant annet med mindre risiko for vold. Derfor vil folk flest gjerne ha likestilling i eget hjem, selv om de kan være uenige om kvotering, og hvor aktiv likestillingspolitikken skal være.

Som forskere er det ikke våre rolle å foreslå politiske løsninger. Fedrekvoten ble innført ut fra kunnskap om hvilke kulturelle føringer som lå til grunn for at menn i svært liten grad tok ut deler av foreldrepermisjonen, og den viste seg å være en vinner blant menn fra første dag. Når forskning tyder på at begge foreldres valgmuligheter og livskvalitet har økt gjennom fedrekvoten, er det vanskelig å forstå at den skal fjernes.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn