Mangfold i arbeidslivet

Kristian Rose Tronstad

FOTO: Privat

Tidligere forskning om innvandreres integrering på arbeidsmarkedet har gjerne søkt å finne forklaringer på lavere yrkesdeltagelse i individuelle kjennetegn hos innvandrerne og i mangler ved det offentlige virkemiddelapparatet. Hvilke erfaringer har de som etterspør arbeidskraft, arbeidsgiverne, med at arbeidsstyrken blir stadig mer sammensatt?

To retninger

Egenskapene ved det norske arbeidsmarkedet peker i minst to retninger når det gjelder innvandreres muligheter. På den ene siden har den høye veksten i bruttonasjonalprodukt de siste årene ført til etterspørsel etter arbeidskraft, og antall innvandrere i arbeidslivet er doblet på ti år. På den annen side er det trekk ved arbeidsmarkedet som peker i en annen retning. En smal lønnsspredning knyttet til sentraliserte lønnsforhandlinger kan skape barrièrer for mindre produktive jobbsøkere.

I et regulert arbeidsmarked, som det norske, er det å tilby sin arbeidskraft til lavere pris i liten grad en mulighet eller ønskelig. Sterkt stillingsvern innebærer at både ansettelser og oppsigelser er kostbare, og arbeidsgivere er derfor mindre risikovillige. Under slike betingelser blir informasjon om ulike arbeidssøkeres produktivitet viktig i rekrutteringen. Hvis innvandrere oppfattes å være mindre produktive, vil arbeidsgivere være tilbakeholdne med å ansette dem.

Vanskelig å vurdere

I en fersk Fafo-rapport svarer 40 prosent av arbeidsgiverne at de har problemer med å vurdere kompetansen til arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn. Vurderingene av formelle og uformelle kvalifikasjoner, og seleksjonen som gjøres i den enkelte rekrutteringsprosess, får konsekvenser på makronivå i høyere ledighet og lavere sysselsetting for en del innvandrergrupper.

For å bedre innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet, har Regjeringen fra 2009 innført en aktivitets- og rapporteringsplikt for alle virksomheter med mer enn 50 ansatte. I henhold til dette lovpålegget skal alle arbeidsgivere jobbe aktivt og planmessig for å forhindre diskriminering og fremme likestilling av alle, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Viser liten effekt

I rapporten svarer halvparten av arbeidsgiverne at aktivitets- og rapporteringsplikten ikke har hatt noen effekt for bedriftens likestillingsarbeid. Innen hotell- og restaurant og servicenæringen, hvor det jobber mange innvandrere, er troen på aktivitetsplikt lavest. Arbeidsgivere i statlig sektor har mest tro på aktivitetsplikten som virkemiddel, men her er mangfoldet minst.

Det er med andre ord ingen klar sammenheng mellom det å ha mange innvandrere ansatt og det å jobbe planmessig for å inkludere innvandrerne. Men mangfoldet er størst der arbeidsoppgavene er mest ensidige.

Påvirkes av krisetider

Med finanskrisen sank etterspørselen etter arbeidskraft, og i enkelte bransjer, som bygg og anlegg, har arbeidsledigheten steget betydelig. For innvandrere medførte det at ledigheten økte spesielt blant polske arbeidsinnvandrere. Med rekordhøy innvandring i 2010 er det stadig nye grupper av innvandrere som skal ut i arbeidslivet.

Tidligere forskning tyder på at når innvandrere innvandrer påvirker deres fremtidige muligheter på arbeidsmarkedet. De som kommer i oppgangstider kommer raskere i jobb enn de som kommer i perioder preget av mer økonomisk usikkerhet. Dette innebærer at tiden vi nå er inne i er en viktig fase for innvandrere, arbeidsgivere og politikere til aktivt å jobbe for økt deltagelse og likebehandling.