Onsdag 12. januar 2011 klokken 22.50 ble Maria Amelie arrestert utenfor Nansenskolen på Lillehammer. Hun hadde holdt et innlegg om sitt liv som papirløs i Norge for elever på skolen.

For Maria Amelie og hennes nærmeste er dette en tragedie. Men hennes arrestasjon angår oss alle.

Papirløse har fått fortelle

Arrangementet på Nansenskolen var annonsert bredt og var ingen hemmelighet. Antirasistisk Senter og mange andre organisasjoner har i lenger tid arrangert åpne møter med papirløse. Papirløse har debattert med politikere, de har fortalt om livene sine og holdt appeller på demonstrasjoner.

Vi har ment at det er viktig at alle har en stemme i det norske samfunnet – også papirløse. Derfor har vi uredd lagt til rette for disse arrangementene. Den tydeligste stemmen av dem alle var Maria Amelie.

Skulle holdt et innlegg til

Ikke lenge etter at Maria Amelie den 12. januar hadde holdt sitt innlegg for studentene kom to politibiler med åtte politimenn og arresterte henne.

Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten.

Hun rakk ikke å finne tingene sine. Dagen etter skulle hun ha holdt enda et innlegg for elevene på skolen. Det ble aldri noe av.

Kvittet seg med kritiker

Ved arrestasjonen av den tydeligste representanten for de papirløse i Norge har regjeringen kvittet seg med en kritiker. Maktdemonstrasjonen satte også en effektiv stopper for åpne arrangementer fremover.

Det er ikke mange papirløse som vil føle seg trygge nok til å stille opp å si sin mening etter dette.

Frivillige organisasjoner kan heller ikke ta sjansen på å lage arrangementer hvor folk arresteres og risikerer å bli kastet ut i en situasjon hvor det er fare for liv og helse. Regjeringen har med dette effektivt kneblet ytringsfriheten til en av de svakeste gruppene i landet vårt. Nå blir vi i langt større grad nødt til å snakke om papirløse i stedet for å snakke med dem. Dette er et demokratisk problem ikke bare for de papirløse, men for hele samfunnet.

Store konsekvenser

Det er en skjebnens ironi at pågripelsen skjer i Nansenåret. Nansen er blant annet kjent i hele Kaukasusomårdet for sitt humanistiske flyktningarbeid. Dagens regjering foretar uten å blunke en pågripelse av en ung, kvinnelig flyktning på skolen som bærer vår tidligere helts navn.

For regjeringen har dette tilsynelatende ingen konsekvenser. Men for ytringsfriheten har det store konsekvenser.

Følg Aftenposten meninger på Facebook