Munch-museets fremtid

Les også:

Høyhushatet

Bakgrunnen skal være, ifølge Sandberg, at Halvorsen for noen år siden vant konkurransen om nytt veksthus for Botanisk Hage, og at han nå ønsker å skaffe seg nok et oppdrag i området, eller styrke sin posisjons på Tøyen generelt sett.

Historien er en helt annen:

Aksjonsgruppen bak boken fikk i fjor sommer ideen til å lage et uforbindtlig idéutkast til nytt Munch-museum Tøyen. Dette som alternativ til det etter vår mening uegnede Lambda-konseptet i Bjørvika, og som oppfølging av bystyrets enstemmig vedtak fra 2005 om å utvide museet på stedet. Arkitektene Kjell Lund og Fredrik Torp var med på initiativet i startfasen, men måtte trekke seg på grunn av andre oppgaver.

Via Didrik Hvoslef-Eide, og med Harald Hjelle i teamet, ble den utenforstående Stein Halvorsen kontaktet like før boken skulle gå i trykken.

Forenklet utkast.

På grunn av tidsnød, og fordi et seriøst arkitekttegnet nytt museum på Tøyen ville bli meget ressurskrevende, ble trioen enige om å basere seg på et forenklet utkast Halvorsen tidligere hadde laget på oppdrag fra Nedre Tøyen Vel. I boken blir dette innledet med Hvoslef-Eides forslag til oppgradering av hele museumsområdet.

Hensikten med dette innspillet er å minne om mulighetene for et nytt, velegnet Munch-museum på Tøyen, til halve prisen.

Åpen konkurranse.

Innen arkitektmiljøet er det selvsagt godt kjent at man på grunn av EØS-reglene og nasjonale innkjøpsordninger, ikke kan tildeles offentlige oppdrag uten ved en åpen prosjekt- og/eller priskonkurranse. En slik åpen arkitektkonkurranse om et nytt Munch-museum er bokens konklusjon. Dersom Lotte Sandberg hadde tatt imot invitasjonen til boklanseringen, ville hun fått anledning til å orientere seg om hele sakens bredde.