Terje Lübeck

Thierry Kopp

Er det noen gode grunner til at de fleste norske klubbene ikke tilbyr sine yngste fotballspillere fra seks år et godt og tilpasset treningstilbud? Er det mulig at norske klubber skal klare å etablere utviklingsmodeller på lik linje med de beste fotballakademiene i Europa? Eller er vi fornøyd med dagens ordning der de fleste spillerne i alderen 6-12 år får et passe bra tilbud?

I Norge begrenses trening av barn av flere forhold. Bestemmelsene om barneidrett begrenser konkurranse og differensiering til barna har fylt 12 år. Barnefotballen baseres ofte på frivillige foreldretrenere og det er lite sammenhengende treningskontinuitet i barnefotballen. I tillegg er det dårlige treningsfasiliteter, spesielt om vinteren.

Den beste alderen

Mindre mengdetrening begrenser muligheten for utvikling av spesifikk motorikk og koordinasjon i gullalderen som er fra 6-12 år, i tillegg til utvikling av de tekniske grunnferdighetene.

Det er da begrenset hva man kan ta igjen av dette når spillerne blir eldre. Vi ser av og til norske enkeltspillere som klarer å hevde seg på et middels europeisk nivå, men dette er ofte spesielle tilfeller og ikke som resultat av en bevisst klubbsatsing i utvikling av spillere. Sammenligner vi med Frankrike og deres utviklingsmodell, viser den at de produserer verdensstjerner på løpende bånd. De har et bevisst opplegg på sine akademier for barn fra seks år der de legger vekt på motorikk og koordinasjon, trening i tekniske grunnferdigheter, spilleforståelse, fysisk og mental utvikling. Dette er en rød tråd i utviklingsløpet fra barna er seks til de er 19 år.

Trenerne er lønnet, og har spesialkompetanse i å trene barn. Det er ikke noe i veien for at Norge kan etablere en bedre tilpasset modell enn dagens for å utvikle fremtidens norske fotballspillere.

Større skille

Med dagens manglende tilrettelegging av utvikling av unge norske fotballtalenter vil vi kunne oppleve at skillet til de andre nasjonene blir enda større. De utenlandske klubbene er i stadig utvikling for å forbedre barnefotballen, mens vi her hjemme legger lite til rette for de beste og satser heller på å bli verdensmestere i bredde.

Stor bredde innen fotballen skaper ikke den ønskede kvaliteten på eliten som man kunne ønske seg. Kanskje kan et lite fotballand som Island lære oss noe når det gjelder viljen og evnen til å utvikle mange unge spillere. Sammenlignet med antall innbyggere klarer de relativt sett å utvikle imponerende mange spillere til spill i europeiske ligaer.

Forbilder i Europa

Norsk Fotballakademi (NFA) er basert på de samme treningsprinsippene som i de store franske og europeiske toppklubbene, med fokus på utvikling av tekniske- og koordinative ferdigheter, spilleforståelse og den mentale delen i tillegg til riktig fysisk utvikling for barn. Med dette som basis ser vi en positiv utvikling av spillere mellom 8-12 år som trener med NFA. Vi har de siste fire årene deltatt i VM for yngre (Mundialito) og fått bekreftet at vi fortsatt ligger langt bak de beste (Benfica, Vasco da Gama, Ajax og andre). De største forskjellene består i tekniske ferdigheter, spilleforståelse, bevegelses- og reaksjonshurtighet og holdninger/mental styrke. Når det gjelder de fysiske egenskapene er det små forskjeller. For å lykkes med utvikling av unge spillere må statusen og kompetansen heves for trenere i barnefotballen. De mest motiverte og evnerike spillerne må få et tilpasset og riktig tilbud. Det må differensieres i grupper på trening og i kamper, og flere må delta i cuper utenlands. Og barna må få gode treningsfasiliteter hele året fra tidlig alder.

Tilpasset trening

Det er generelt vanskelig å si om en veldig ung spiller med gode ferdigheter blir en toppspiller/profesjonell fotballspiller. Med toppspiller mener vi en spiller med et bredt teknisk repertoar, riktig spilleforståelse, et allsidig fysisk potensial og et sterkt hode.

Avgjørende for å komme dit er å gi unge spillere med gode ferdigheter tilgang til riktige treningsomgivelser basert på et tilpasset, allsidig og progressivt treningsopplegg. Det kan dokumenteres at det er nødvendig med en slik tilrettelegging for å bli toppspiller. Dette underbygges ytterligere når vi ser hvordan fotballen har utviklet seg de siste 20-30 årene. Den fotballen som spilles i 2011 krever mange flere og annerledes tekniske, fysiske og mentale ferdigheter enn det som gjaldt for noen år siden. Alt går nå mye hurtigere og krever mer styrke. Derfor er det enda viktigere med utvikling av riktige ferdigheter fra tidlig alder.

Mister spissutviklingen

En misforstått påstand er at man må drive med mange forskjellige idretter i ung alder for å bli god i en. Ofte driver mange med flere idretter, spesielt om vinteren, i ca. seks måneder hvert år fra 6-12 års alder. Sammenlignet med f.eks. en Barcelonaspiller (som ikke går langrenn om vinteren) i samme alder, forsvinner altså ca. tre års fotballtrening for mange barn i Norge. Er målet å bli fotballspiller på et godt europeisk nivå, er det nærmest avgjørende å spisse tidlig, men være bevisst på å drive allsidig og riktig trening tilpasset den idretten man driver med. Som de gjør i Lyon, Barcelona, Benfica, NFA osv. Så er spørsmålet om det i Norge er evne og vilje til å spisse tidligere og endre rammebetingelsene for å nå målet om å utvikle flere og bedre toppspillere.