Er menn skapt for noe annet?

Kjære Kjetil Østli

Det må tydeligvis menn på banen for å beskrive en hverdag som jeg, og de fleste i min omgangskrets lever og kjenner seg igjen i. Både du og Knausgård skriver godt, gjenkjennelig om det å være forelder i en småbarnsfamilie - og dere når ut til veldig mange. Så langt: tusen takk!

Forbauset over slutningene

Jeg er likevel provosert, og forbauset. Slutningene dere trekker er det motsatte av hva jeg forventet. Når dere erfarer at det kan være både kjedelig og ensomt å være i permisjon, at det er frustrerende når hus og hjem ikke bare krever tid og krefter, men også hjernekapasitet – så tror dere at det er noe dere opplever fordi dere er menn. Menn som egentlig er skapt for noe annet.

«Dumme»

Vi kvinner, tror dere, vi liker det egentlig. Men dumme som vi er, blir vi ødelagt av det politiske korrekte trollet, og presser dere til å ta en del av felles oppgaver i det som kalles et hjem. Hva tar dere oss for?

Kommet langt

Jeg ønsker ikke å temme noens maskulinitet, jeg ønsker et samarbeid. Og, Kjetil Østli, dette bør du lytte til. Jeg er ikke militant feminist som mener at all penetrering er ensbetydende med et overgrep. Jeg har vokst opp i et samfunn der mine meninger og erfaringer har vært likeverdige med en manns, der mine meninger blir lyttet til. Og jeg har opplevd at likestillingen har kommet langt.

Å være i permisjon med et lite barn som krever tilstedeværelse men ikke konsentrasjon, gjør noe med evnen til å tenke. Plutselig sitter man der og er opptatt av fargen på gardinene, når det man egentlig ønsker er å mene noe om den politiske situasjonen.

Biologisk determinert?

Det er ikke i seg selv galt i å mene noe om fargen på gardinene. Problemet er når det fortrenger all annen kapasitet, jeg er dessuten hverken særlig god på det, eller spesielt interessert. Men dette vet du alt om. Jeg kjente meg nemlig igjen i det du skrev. Jeg forstår bare ikke hvorfor det henger sammen med kjønn. Er det slik at kvinner er biologisk determinert til å huske å kjøre to vaskemaskiner på torsdag, fordi familien skal på hyttetur i helga? Eller vaske gulvene? Leke med barna? Noen må gjøre det, om man skal leve det livet man ønsker.

Hvis kona di går om 15 år er det neppe fordi du ser ut som Marve Fleksnes, men fordi du høres ut som ham - en sutrekopp som er vant til at mor steller.

Ja, det har vært en føkkings revolusjon. Og det er jeg evig takknemlig for.

Følg Aftenposten meninger på Facebook