• Det er raskt gjort å fremsette udokumenterte påstander, men ikke like raskt gjort å etterprøve hva som stemmer, særlig ikke i et land som Iran, skriver Terje Sjeggestad.

    FOTO: DAG W. GRUNDSETH

Ingen «dødsdom fra Norge»

Synne Skouen bygget i en artikkel 6. april ukritisk på påstander om at 19-årige Rahim Rostami er blitt returnert til forfølgelse i Iran.

En dødsdom fra Norge

Avdekket. Uten forbehold fastslo komponist Synne Skouen at Rahim Rostami risikerer dødsstraff, at Utlendingsnemnda (UNE) hadde hatt dokumentasjon på dette og at han sitter fengslet i «et av Teherans verste torturfengsler».

Medias omtale av sakens omstendigheter er vesentlig annerledes enn hva UNE bygger på. Vi finner derfor grunn til å gjengi de viktigste påstandene, hva det er bygget på under saksbehandlingen og hva etterfølgende undersøkelser har avdekket.

UNE har nå lagt ned mye tid i å avdekke sakens fakta og gjennomgå egen sakshåndtering. Hvis Rostami faktisk er fengslet, er det viktig ikke å bidra til å forsterke et fokus på hans person som kan være negativt for ham. Dette hensynet veier tungt når vi vurderer hva vi kan si offentlig.

Påstand: Rostami er dømt til døden ved steining. Etter grundig vurdering ble det tidlig konkludert med at han ikke var dømt til døden ved steining. Både Utlendingsdirektoratet og UNE har lang erfaring med å vurdere iranske dokumenter, og det fremsto som klart at dokumentet ikke var en reell dom. Senere er dokumentet også vurdert av ambassaden i Iran, og deres konklusjon er den samme.

Påstand: UNE tar feil når det legges til grunn at man ikke kan bli dømt til døden in absentia. UNE er kjent med rapporten det vises til i flere medieoppslag. Det er riktig at man i Iran kan dømmes til døden også in absentia, men ikke for alle typer forbrytelser. Rapporten peker på det generelle utgangspunktet, mens UNEs vedtak omtaler «dommen» spesielt. Det var der tale om ikke-politiske forbrytelser av en karakter som man i henhold til sharialovgivningen ikke kan dømmes for in absentia.

Påstand: Det er kjent at Rostami var politisk aktiv. Han forklarte selv til norske myndigheter at han ikke hadde vært politisk aktiv i hjemlandet, og det var heller ingen opplysninger i saken om at han var politisk aktiv i Norge. Om så har vært tilfelle, har hverken han selv eller noen av hans partsrepresentanter informert UNE om dette.

Påstand: Iran vil straffeforfølge personer som har søkt asyl i utlandet. Påstanden stammer fra et innlegg skrevet av en pensjonert høyesterettsdommer. UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning gjennom offentlige uttalelser, og heller ikke at det iranske domstolvesenet, som vil være ansvarlig for det praktiske omkring en eventuell endret tilnærming til slike saker, har berørt det i sine ukentlige pressekonferanser. UNE har heller ikke funnet eksempler på at returnerte personer er blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende iransk rett i dag.

Påstand: Rostami har sittet isolert i det beryktede Evin-fengselet, der de sterkeste regimekritikerne plasseres og tortur er dagligdags. Evin-fengselet har flere avdelinger, og at en person er fengslet i Evin er i seg selv ikke tilstrekkelig til at man kan trekke konklusjoner om hva man er tiltalt for eller hvilke soningsforhold man er underlagt. UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt.

Flere redaksjoner har etterlyst raske svar fra UNE, men det har ikke vært mulig å gi svar før nå. Det er raskt gjort å fremsette udokumenterte påstander, men ikke like raskt gjort å etterprøve hva som stemmer, særlig ikke i et land som Iran.

UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge.

UNE har nå oversendt en komplett kopi av sakens dokumenter til UNHCRs kontor i Stockholm og imøteser deres gjennomgang av saken.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer