Ettertanke

Les også:

Tvetydige utsagn. Mange husker kronikken jeg hadde på trykk i Aftenposten 5. august 2006 og den heftige debatten som fulgte. Det gjør i hvert fall jeg, og det gjør jøder og jødiske fellesskap både her hjemme i Norge og ute i verden. Uken etter hadde jeg en ny kronikk som korrigerte den første, men jeg har i stigende grad kommet til at selv denne helt nødvendige korreksjonen ikke var tilstrekkelig. Den nådde dessuten ikke ut i det offentlige rom i samme grad som den første kronikken, og slett ikke ut i verden.

Nødskrik

Kronikken var ment som et nødskrik på vegne av sivilbefolkningens ofre under den pågående krigen i Libanon. Som jeg presiserte igjen og igjen, var ikke min vrede vendt hverken mot jøder eller jødedom. Kronikken var fra min side overhodet ikke uttrykk for antijødiske holdninger. Men slik jeg uttrykte meg i 2006 kunne den lett oppfattes slik. Denne mulighet, som jeg riktignok prøvde å rydde opp i fra første stund, blir ikke mindre alvorlig når vi nå erfarer at antijødiske holdninger faktisk er et reelt og dessverre kanskje også voksende fenomen.

Må ikke forveksles

Vi må aldri uttrykke oss slik at legitim kritikk av staten Israels politikk på noe vis kan forveksles med en illegitim og på alle måter utålelig hets mot jøder eller jødedom. Den første til å trekke konsekvensene av denne erkjennelse bør være jeg. Min hensikt var å lede oppmerksomheten mot krigens ofre og den israelske stats ansvar. Dessverre innså jeg ikke tidsnok at jeg i den forbindelse kom til å formulere flere tankeløse og tvetydige utsagn, og dette beklager jeg. Det er blitt et samvittighetsspørsmål for meg å være helt klar på dette punkt.

Den jødiske feiringen av pesach er et uttrykk for fornyelse. I kristen tradisjon forbindes påsken gjerne med forsoning. Vi befinner oss uansett i en årstid det er naturlig å se fremover.

God påske!