PC til elevene. I videregående skole i Akershus, der jeg jobber, har alle elevene fått bærbar PC. Og fylkeskommunene har gått sammen om det digitale «læringsstedet» NDLA (Nasjonal digital læringsarena). Dette nettstedet skal fungere som en slags «lærebok på nettet». Elevene kan surfe mellom ulike oppgaver, tekster, og animasjoner. Men veien til andre nettsteder er kort, dette viser en undersøkelse gjort på oppdrag av NDLA. Ifølge undersøkelsen, gjennomført av rådgivningsfirmaet Tabulator A/S, bruker elevene bare

NDLA på anvisning av lærerne. Halvparten av elevene bruker ti sekunder på NDLAs side før de klikker seg videre til andre nettsteder.

Multitaskerne

Hvor beveger elevene seg når de forlater nettsteder lærerne ønsker at de skal gå inn på? Ofte er det til Facebook og andre sosiale nettverk. Ulike spill frister også i løpet av en lang og noen ganger kjedelig skolehverdag. Ja, Facebook kan brukes til research og kommunikasjon. Og YouTube kan brukes i forbindelse med filmanalyse. Men når disse nettstedene er åpent tilgjengelige i skolen, er dette et uttrykk for naivitet.

Mange elever mener at det er uproblematisk at de surfer på nettet parallelt med at de følger med på det som skjer i undervisningen. Per Kristian Bjørkeng, forfatteren av boken Nettkidsa, sier i Aftenposten 5. februar at det er fullt mulig for den menneskelige hjernen å veksle raskt mellom ulike oppgaver. Men ifølge Bjørkeng synker hjernens effektivitet med opptil 50 prosent når man omstiller seg fra en oppgave til en annen.

Slik jeg ser det, må skolen i stedet fremdyrke elevens evne til å lytte, til å være konsentrert, til å kunne trenge inn i og jobbe med komplisert stoff.

På parti med fremtiden?

Ulike nettsteder kan være et møtested mellom lærere og elever og elever imellom. Mye av kildetilfanget finnes på Internett. Men jeg tror også at det er en annen, dypere årsak til entusiasmen for de nye mediene. Man ønsker å være på parti med fremtiden, på parti med elevene, skoleverket skal ikke være en sinke i samfunnsutviklingen. Ifølge Nordre Aker Budstikke 3. februar reklamerer en Oslo-rektor med at 16-åringene kanskje får iPad hvis de søker seg til hennes skole. Greit nok, men har man en idé om hvorfor man skal ha iPad som læringsverktøy, hvilke fordeler og ulemper dette kan medføre?

Det nytter ikke å drømme seg tilbake til den gang læreboken, kateteret og krittet var de viktigste hjelpemidlene til formidling av kunnskap. Men det nytter heller ikke å være en naiv, blåøyd rektor, politiker eller byråkrat som tror at man er på parti med fremtiden bare man gir elevene en PC, iPad eller tilgang til Internett.