I min elevgruppe på 13 individer klarte alle, på min forespørsel, på mindre enn to minutter å finne ut hva navnet Hellesylt betyr. Ingen brukte lærebok. Alle brukte PC. Nå vet de at navnet er sammensatt, av «hellig» og «sump».

Gunnulv Hellesylt demonstrerer i sitt debattinnlegg i Aftenposten torsdag at han hører hjemme blant dem som frykter fremtiden med dens nye teknologier. Slik har det vært siden tidenes morgen. Noen har alltid fryktet det nye. Også da alfabetet, skriftspråket og boken ble oppfunnet, var mange skeptiske. Dette ville da ta fra menneskene hukommelsen? En restriktiv bruk av boken kunne kanskje gå an, men ingenlunde en åpen bruk. For det er det Hellesylt frykter, den åpne bruken. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Er man på nett, så er man på nett. Så må det være Skole-Norges oppgave å fremdyrke lærere som er i stand til å snakke med elevene sine om hvordan det er fornuftig å bruke datamaskiner og sosiale medier. Dette virker sterkere enn alskens kontrollmekanismer. Hva slags elevsyn er det som ligger bak denne trangen til å kontrollere og stenge? Er man på, så er man på. Men det går også an å være av. Det handler om klasseledelse.

Les Gunnulv Hellesylts debattinnlegg: Klassen i cyberspace

Enhver lærer med ståkarakter i klasseledelse vet at i enkelte timer går det an å si: Ingen datamaskin er nødvendig i denne timen. Skru av. I denne timen skal vi benytte oss av fortellingens kraft. I neste time derimot, skal vi bruke nettet til å løse noen helt konkrete oppgaver. Disse oppgavene er det obligatorisk å levere inn. Et både-og, altså.

Elever av i dag lærer på en annen måte. De vokser opp i en annen tid.

Både klassiske lærebøker og moderne iPader kan få elevene til å spore av. Lærebøkene fordi de er kjedelige. Ipaden fordi den er kraftfull. Personlig vet jeg hvilken distraksjonsform jeg foretrekker. Som profesjonell pedagog er det dog min jobb å legge opp undervisningen slik, uansett verktøy og hjelpemiddel, at distraksjonene blir så få som mulig.

Dessuten lurer jeg på hva slags personalsyn som ligger bak tanken om at skoler som vil gi elevene iPad ikke har tenkt gjennom hvordan og hvorfor disse skal brukes. Skolen jeg jobber ved, Gjennestad videregående skole, ser ut til å bli den første som gir alle elevene en iPad. Selvsagt har skolens ledelse, sammen med lærere og elever, tenkt grundig gjennom hvorfor og hvordan. Det finnes mange gode partnere som vil være med å tenke konstruktivt rundt dette. Senter for IKT i utdanningen er bare ett eksempel.

En annen tid

Elever av i dag lærer på en annen måte. De vokser opp i en annen tid. De skal jobbe seg inn i et samfunn og et arbeidsliv som mer og mer gjennomsyres av sosiale medier. Før var det sånn at det stort sett var de samme erfaringene som ble overført fra generasjon til generasjon. I dag går det så mye fortere. For å trenge inn i denne moderne form for kompleksitet, må sosiale medier være tilgjengelig for elevene, ofte og mye.

Hellesylt begår den klassiske enten-eller-tabben. Han skriver som om man enten er på nett, eller så jobber man med å trenge inn i komplisert og viktig stoff. Jeg vil heller se det slik at iPad og søking på nett, er en viktig del av det å lete seg frem til innsikt i det kompliserte og sammensatte. Så kan dette kombineres med lærerens fortelling, klassiske lærebøker, penn og papir. Den gode lærer må kunne mye om hvilke brytere man trykker på, hvor mange som er inne samtidig, hva som er på og hva som er av. Bryteren som heter kontakt med eleven, må alltid være på.