Ingen plass i norsk virkelighet

Av GEIR BORGEN, forsker, JON-HÅKON SCHULTZ, forsker og INGER LISE LIEN, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Les også:

Fremmer folkehelsen

Forfatterne hevder at: 1. Inngrepet forebygger seksuelt overførte infeksjoner som hiv, chlamydia, kjønnsvorter og dermed livmorhalskreft hos kvinner. 2. Inngrepet forebygger urinveisinfeksjon. 3. Det ikke foreligger god nok dokumentasjon på at inngrepet påvirker seksuallivet. De konkluderer med at «egnede tilbud for tidlig mannlig omskjæring burde opprettes etter klare retningslinjer og sikrede medisinske prosedyrer».

Det underslås at begrunnelsen for inngrepet tradisjonelt har vært og er forbundet med myter, tro, overtro og feiloppfatninger. Skepsisen øker, også i medisinske miljøer. På 50- og 60-tallet ble 75–85 prosent av menn i USA omskåret. Antallet inngrep falt til drøyt 30 prosent i 2009. Til punkt 1: Medisinske studier er langt fra entydige. Nyere publiserte artikler blant annet i Lancet viser motstridende resultater når det gjelder den forebyggende effekten på chlamydia og kjønnsvorter. Til punkt 2: Urinveisinfeksjon hos gutter er sjelden og skyldes ofte misdannelser i urinveiene. Utredning for misdannelser, eventuell operativ korreksjon og antibiotikabehandling vil derfor være den relevante behandlingen. Til punkt 3: At det frem til i dag ikke foreligger god nok dokumentasjon på at inngrepet påvirker seksuell nytelse, beviser ikke at en slik effekt ikke finnes. Det foreligger for øvrig heller ikke tilfredsstillende dokumentasjon på at inngrepet ikke påvirker seksuell nytelse.

WHOs anbefaling om å omskjære for å forebygge hiv er ikke relevant i norsk sammenheng. Den beste og mest effektive strategien for å forebygge hivsmitte i Norge er å tilby alle smittede effektiv medikamentell behandling.

Forfatterne argumenterer for omskjæring i medisinsk forebygging. Siden kjønnssykdom ikke aktualiseres før man er gammel nok til å ha sex, ville det være mer naturlig å tilby omskjæring av gutter fra 16-årsalder som sammenfaller med alderen man ifølge pasientrettighetsloven har selvstendig rett til å samtykke til helsehjelp. En 16 år gammel gutt kunne da selv velge mellom kondom og omskjæring for å beskytte seg mot kjønnssykdom, og han ville kunne ta et selvstendig valg basert på kulturelle, religiøse eller andre hensyn.

Omskjæring for å forebygge har ingen plass i norsk virkelighet.