Kampen om Nordpolen

Arktis. En strategi for Arktis som avisen Information har fått tak i, avslører at Danmark vil gjøre krav på kontinentalsokkelen ved Nordpolen.

Spørsmålet som opptar Danmark er todelt. For det første: Er havbunnen i Polhavet kontinentalsokkel i rettslig forstand? For det andre: Hvordan skal sokkelen eventuelt fordeles mellom de arktiske kyststatene?

Havrettskonvensjonen regulerer begge spørsmål. Kort fortalt, det meste av havbunnen i Polhavet er kontinentalsokkel. Og Danmark er sannsynligvis begunstiget med en sokkel som lengst mot nord til og med legger beslag på den geografiske Nordpolens faste grunn.

Langt å gå.

Men Danmark har langt å gå før havbunnen ved polpunktet kan betegnes som del av «dansk» sokkel. Havrettskonvensjonen opererer med to yttergrenser for en kyststats sokkel. Sokkelens minimumsgrense går 200 nautiske mil fra kysten. Havbunnen ved Nordpolen ligger imidlertid betydelig lenger til havs. Sokkelens yttergrense avgjøres da på grunnlag av andre kriterier enn bare avstand fra kysten. Geologiske forhold på havbunnen er avgjørende.

Danmark må derfor også dokumentere sokkelens utstrekning ved å sende inn informasjon til Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser innen 2014. Deretter vil Kommisjonen avgi anbefalinger, sannsynligvis med slikt innhold at havbunnen ved Nordpolen bekreftes å være en del av kontinentalsokkelen som utgjør forlengelsen av Grønlands territorium.

Men det betyr ikke at området nødvendigvis blir en del av Danmarks sokkel. Enda mindre at Nordpolen blir en del av «det danske riksfellesskap».

Begrenset rettighetsutøvelse.

Til det siste først. På havbunnen har en kyststat bare begrenset rettighetsutøvelse. Beføyelsene er selvsagt ikke ubetydelige. Man kan endog hevde at eksklusiv råderett over ressurser faktisk er det viktigste. Men Nordpolen blir aldri dansk. Sokkelurisdiksjonen utenfor 200 nautiske mil er dessuten av mindre «eksklusiv» karakter enn innenfor 200 nautiske mil. Kyststaten må betale en avgift på sitt utbytte til det internasjonale samfunn.

Danmark må også belage seg på at Russland, kanskje også Canada, vil ha sokkelen ved polpunktet. Alle har sokkelområder som potensielt strekker seg uavbrutt til Nordpolen. Den samme prosess som Norge hadde med Russland vedrørende avgrensning av hav- og havbunn i Barentshavet, risikerer Danmark å få med Canada og Russland i Polhavet. Kontinentalsokkelen – hvis den finnes og overlapper – må deles.

Nærmere Grønland.

Danmark kommer sannsynligvis greit fra det likevel. Havretten gir ingen absolutte føringer på hvordan en delelinje skal trekkes. Internasjonale domstoler har imidlertid tatt utgangspunkt i en midtlinje. I så fall blir det Danmark som vinner frem. Nordpolen ligger nærmere Grønland enn både Canada og Russland. Men Russland og Canada har lengre kyststriper enn Grønland. Dette kan gi grunnlag for å flytte delelinjen i disfavør et dansk midtlinjekrav. Nordpolen blir da fort en del av det russiske eller kanadiske havbunnsregime.

For øyeblikket må Danmark imidlertid konsentrere seg om å finne sokkelens yttergrense. Tilstrekkelig dokumentasjon må forelegges Kommisjonen. Notatet som Information har fått tak i er ingen utenrikspolitisk strategi. For Danmark og Danmarks naboer handler dette om implementeringen av folkerettslige forpliktelser.