Vi trenger deg ikke som bonde!

Les også:

I kronikken «Difor blir eg ikkje bonde» lufter Anne Viken sin frustrasjon over vilkårene for bønder i Norge, og lurer på om det er kompatibelt med vårt menneskesyn.

Først: Nesten 50000 nordmenn finner åpenbart vilkårene mindre avskrekkende enn Viken: De velger å være bønder. Ikke alle yrker er så store. Mange finner også gode måter å kombinere gårdsdrift og andre yrker på.

Men om det blir færre bønder: Er det et problem for fellesskapet? Det er to mulige argumenter for dette. For det første kan matproduksjonen i ekstreme situasjoner ha sikkerhetspolitisk interesse - selv om Viken ikke tar opp dette. Men i dagens verden, og med dagens norsk matproduksjon, er dette ikke noen umiddelbar utfordring.

Kulturlandskap

For det andre kan fellesskapet ønske å bevare kulturlandskap. Viken fremstiller det som samfunnet på umoralsk vis underbetaler bønder for det hun misvisende kaller å «rydde dette kulturlandskapet». Men spør du gjennomsnittsnordmannen om han synes han får bra med kulturlandskap for de titalls milliardene som går til landbruk, er nok svaret nei. Skulle kulturlandskap vært styrende, ville vi gitt noen småsummer til noen bønder i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Hardanger.

Viken beklager seg videre over at staten ikke betaler mer for «kortreist, etisk og økologisk mat», som hun sier nordmenn vil ha. La oss først fastslå at dette er tre ulike ting. Norsk mat, med store energibehov, er ofte mer klimafiendtlig enn langreist mat, og konsekvensen av å stenge ute andre land er stundom direkte uetisk. Og nordmenn har åpenbart ikke så lyst på norskprodusert mat som Viken postulerer - betalingsviljen finnes i små segmenter blant velutdannede byboere. «Den som vil ha nisje, må betale, lik det eller ei», skriver Viken, og får denne sannheten til å høres ut som skattebetalerne må betale for og tilfredsstille hennes (norske) nisjesnobberi.

Subsidie

Landbruksstøtten er en subsidie for at bønder skal få holde på med noe det ikke reelt er betalingsvilje for i Norge. Det er i noen grad helt greit. Men vi gir ikke statsstøtte til skomakere, smeder eller skreddere, eller andre yrker som utviklingen har gjort at ikke lenger er store i Norge. Vi betaler langt mer enn det som kan begrunnes i kulturlandskap og matsikkerhet, og hvis klimaet er viktigst, bør mer legges ned. Noen bønder finner produktive nisjer og finner gode liv, og ære være dem for. Men hvis noen ikke er fornøyd med vilkårene, får de gjøre noe annet. Jeg vil i hvert fall ikke betale én kroner mer i skatt for at Anne Viken skal produsere enda mer kjedelig norsk mat.