• Vi forbrukere har makt og ansvar for å hindre at så store mengder mat kastes, skriver Tristram Stuart.

    FOTO: DAG GRUNDSETH

Stans kasting av mat

SKANDALE. Norske forbrukere kaster tilsvarende mengde mat som trengs for å hindre underernæring hos nesten fem millioner mennesker.

Les også:

TRISTRAM STUART

FOTO: Alice Albinia

Kvalitetsmat blir søppel. Årlig kaster norske forbrukere 300 000 tonn mat. Ifølge mine kalkuleringer basert på gjennomsnittlig næringsinnhold i maten til britiske forbrukere, kunne denne maten ha hindret underernæring hos nesten fem millioner mennesker. En milliard mennesker får i dag i gjennomsnitt 250 kilokalorier med for lite næring hver dag. Hver nordmann kaster med andre ord tilsvarende mengde mat som trengs for å supplere dietten til én av verdens underernærte.

Sjokkerende statistikk

Denne sjokkerende statistikken inkluderer ikke de millioner tonn med mat som matindustrien kaster. Ofte er det fristende å fokusere først og fremst på forbrukerne i et forsøk på å oppmuntre folk til å spare penger og miljøet. Matkjedene har imidlertid et minst like stort ansvar: Her kastes mye mat i produksjonskjeden. Gjennom reklame oppfordrer bransjen til å kjøpe mer enn folk trenger, og det lages unødvendige, forvirrende og overforsiktige datomerkinger.

Matbransjen er god til å skjule hvor mye matavfall den produserer. Vi forbrukere har makt og ansvar for å hindre at så store mengder mat kastes. Da jeg forrige gang var i Norge i april i år i forbindelse med lanseringen av meg som vinner av årets Sofiepris, besøkte jeg et gjenvinningsanlegg for søppel. Her forvandles mat til biogass. Jeg har besøkt mange slike anlegg, men blir hver gang like sjokkert: Her lå store berg av spiselig mat og ventet på å bli presset sammen til en brun, stinkende grøt.

Gjenvinne

Selvfølgelig er det mye bedre å gjenvinne mat enn bare å kaste den. Ifølge mine beregninger gjenvinnes imidlertid bare en liten del av den energien som går med for å produsere maten. Fra et globalt perspektiv er det for eksempel 130 ganger mer effektivt ikke å dyrke tomater enn at de gjenvinnes til biogass. Det viktigste vi kan gjøre er derfor ikke å produsere matavfall.

Stjele fra de sultne

På 1600-tallet skrev den engelske filosofen John Locke at dersom noen forsynte seg med mer mat enn de trengte og lot den gå til spille, «tok han mer enn sin del og stjal fra andre».

I en globalisert forsyningskjede kan de menneskene som er avhengige av de samme matressursene, bo mange tusen mil unna. Folk i Asia og Afrika er også avhengige av det globale markedet for å skaffe seg mat. Hvordan kan vi da forsvare at opp mot halvparten av maten i de fleste land i Europa og Nord-Amerika kastes på vei fra plog til tallerken?

Selv om den hverken er enkel eller direkte, er det en sammenheng mellom den rike verdens uansvarlighet, og at mange mennesker verden over opplever en hverdag med for lite mat. Løsningen er ikke at rike land skal ta mat opp av søppelkassene og sende den til fattige land. En slik falsk sammenheng anslår at denne maten i utgangspunktet aldri hadde noe annet alternativ enn å ende opp i overfylte supermarkeder eller kjøleskap i Vesten. Økningen i de globale matprisene, som har drevet millioner av mennesker ut i sult, er imidlertid delvis forårsaket av at etterspørsel etter mat overstiger tilførsel.

Det beste eksempelet på dette er korn. Her bestemmer globale priser markedsprisene i Afrika og Asia. Hvor mye korn rike land importerer og eksporterer, avhenger av forbruk – og hvor mye som kastes. Når vestlige land kaster millioner av tonn korn, blir det mindre korn tilgjengelig på verdensmarkedet.

Ambisiøst mål

Heldigvis har organisasjoner, myndigheter og enkeltindivider begynt å våkne opp og iverksette tiltak for å redusere kasting av mat. I USA, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og FN foregår det nå forskning og utvikling for å løse den globale matkastingsskandalen. Norge har, typisk nok, det mest ambisiøse programmet: ForMat-prosjektet. Her er målet å redusere kasting av mat med 25 prosent innen 2015. Dette er ambisiøst, men mulig. Ved at matindustri og forbrukere jobber sammen, vil det være mulig å sette punktum for denne unødvendige skandalen: Kasting av mat.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Sofieprisen

Deles ut i dag Årlig internasjonal pris på 100 000 dollar for miljø og bærekraftig utvikling. Opprettet av forfatteren Jostein Gaarder og Siri Dannevig for å inspirere personer som arbeider for en bærekraftig fremtid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn