• Den kommende rettssaken mot Anders Behring Breivik, som har innrømmet de faktiske forhold, vil utvilsomt reise spørsmål om norsk straffelovgivning, skriver innleggsforfatteren. Her på vei fra fengslingsmøtet mandag. FOTO: PER ANNAR HOLM

    FOTO: PER ANNAR HOLM / AFTENPOSTEN

21 års forvaring er utilstrekkelig

En så kalkulert og politisk motivert massakre kan umulig berettige samme straff som et enkeltstående drap, eller ran.

Terrorangrepet i Oslo sentrum og på Utøya er vanskelig å fordøye. Siden ingenting liknende har tidligere skjedd i Norge vil det høyst sannsynlig forandre oss på en eller annen måte. Det er derfor viktig å tidlig tenke over hvordan, slik at vi ikke beveger oss i feil retning.

Lovens strengeste straff

Einar Duenger Bøhn
Den kommende rettssaken mot Anders Behring Breivik, som har innrømmet de faktiske forhold, vil utvilsomt reise spørsmål om norsk straffelovgivning. Lovens strengeste straff er 21 år, noe som i praksis tilsvarer mindre enn som så.

Anders Behring Breivik er i dag 32 år. I følge norsk lovgivning kan han derfor i praksis være en fri mann mens han ennå er i 40-årene. I følge norsk lovgivning kan han i praksis være ute på prøve mens han ennå er i 30-årene.

Det til tross for at han har ved egen hånd drept over 76 mennesker.

Rettsfølelse

Dette strider imot vår allmenne rettsfølelse.

En så kalkulert og politisk motivert massakre av nærmere ett hundre mennesker kan umulig berettige samme straff som et enkeltstående drap, eller ran. Straffen skal tross alt stå i forhold til ugjerningen, og like tilfeller skal behandles likt. Men i dette tilfelle står ikke lovens strengeste straff i forhold til ugjerningen. Det finnes heller ingen faktisk like tilfeller fordi denne massakren får alle andre tilfeller til å blekne, selv de hvor straffen har endt opp på 21 års fengsel.

Anders Behring Breivik vil mest sannsynlig bli idømt 21 års forvaring, noe som tilsier at han i prinsippet kan holdes fengslet for resten av livet. Men både moralsk og symbolsk sett er dette fortsatt utilstrekkelig. Selv det å i prinsippet kunne slippe ut igjen i løpet av 10-20 år strider i slike ekstreme tilfeller mot vår allmenne rettsfølelse.

Ekstremt tilfelle

Vi har ikke siden rettsoppgjøret etter andre verdenskrig vært nødt til å ta et reelt standpunkt i forhold til hva som er passende straff for virkelig ekstreme tilfeller. Den gang falt vi ned på dødsstraff. Men dødsstraff er og bør i dag være utelukket. Dødsstraff er grusomhet satt i system, og vi bør være bedre mennesker enn som så. En livstidsdom, bokstavelig og praktisk talt, i et humant fengsel, ser derimot ut til å kunne ha en tilstrekkelig symbolsk og praktisk virkning. Bare slik kan vi, så vidt jeg kan forstå, vise at vi er bedre mennesker uten å bryte den allmenne rettsfølelsen eller gi opp idealer.

Om man er enig eller ikke i at Norge bør innføre reelle livstidsdommer i ekstreme tilfeller som massakrer og massedrap, som nå dessverre er blitt en del av den norske samtiden, bør den kommende rettssaken mot Anders Behring Breivik reise mange spørsmål med potensialet til å forandre vår nasjon, og spesielt vårt rettssystem.

Forhåpentligvis vil standpunktet vi uansett ender opp med være til det mer rettferdige.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Siv Jensens triumfmarsj

Frps første åtte regjeringsmåneder har vært et sammenhengende seierstog inn i den norske styringseliten. Hvem skulle trodd det?

Den ulykkelige klovnen

Robin Williams ga oss latter og glede i 35 år, men døde som en ensom og dypt ulykkelig mann.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer